Det store credo i amerikansk politikk er å hindre land fra å utvikle atomvåpen. Eksistensen av «masseødeleggelsesvåpen» var derfor det offisielle hovedargumentet bak angrepet på Irak. Nå trues også Iran, selv om myndighetene i landet med styrke hevder at atomprogrammet er fredelig. Nord-Korea erklærte tidligere i år at landet har atomvåpen, samtidig som landet trakk seg fra samtaler om atomavvæpning på Korea-halvøya. Nå hevder Nord-Korea at de vil oppgradere sitt kjernefysiske arsenal, med den begrunnelsen at det tjener som avskrekking mot krig. Vi er selvfølgelig prinsipielle motstandere av atomvåpen. Likevel er det ikke vanskelig å forstå at enkelte land ønsker å skaffe seg slike våpen. Den internasjonale ikke-spredningsavtalen for atomvåpen er i det hele tatt en merkelig konstruksjon, ettersom den ikke har som mål å fjerne alle atomvåpen. I stedet sier den at noen land kan ha dem og andre ikke. Hva er i tilfelle begrunnelsen for dette skillet mellom verdige og uverdige? Det er heller ingen tvil om at atomvåpen virkelig fungerer avskrekkende, slik eksempelet Nord-Korea viser. I dag er det lite som tyder på at Iran er i nærheten av å ha kapasitet til å utvikle atomvåpen. Likevel ville det ikke vært så underlig hvis landet forsøkte. Iran er omringet av land med atomvåpen; Russland, India, Pakistan og Israel, og utsettes nå også for sterke trusler fra USA. Iranerne spør derfor, ikke uten en viss rett, hvorfor kan Pakistan og Israel ha atomvåpen, og ikke vi? Til den danske avisa Information sier Ali Alfoneh ved det danske forsvarsakademiet: «Enhver rasjonell iransk leder ville forfølge en atomstrategi. Selv om regimet skulle skifte fra en dag til en annen, og det nye iranske regimet ville få et bedre forhold til USA, ville det fortsatt være den mest fornuftige strategi». Iranerne ser at Irak ble angrepet fordi amerikanerne visste at landet ikke hadde masseødeleggelsesvåpen, mens Nord-Korea foreløpig utnytter atomvåpentrusselen på dyktig taktisk vis. Hva er da mer rasjonelt enn at også Iran skaffer seg det? Og hva er i tilfelle det moralske eller etiske argumentet mot det?