Senterpartiet har gjennomført en vellykket «samling i bånn» under helgens landsmøte i Kristiansand. Partiet har vært hardt presset på meningsmålingene og har de siste årene vært hjemsøkt av til dels store politiske kulturforskjeller som følge av partiets radikalisering i kjølvannet av EU-kampen i 1994. Nå ser det ut som om mange av disse konfliktene er løst. Lars Peder Brekk, som tradisjonelt ble sett på som en representant for høyrefløyen, er inne igjen som en sentral premisslegger, samtidig som ringrever som Per Olaf Lundteigen og Marit Arnstad slutter aktivt opp om partiets hovedkurs. Senterpartiets ledelse har klart det mesterstykke det er å samle hele partiet bak et kommende regjeringssamarbeid til venstre, uten at noen i «ordførerpartiet» har løftet en finger for å markere motstand. Prisen de radikale i partiet har måttet betale er økt vektlegging av partiets verdikonservatisme. Det omstridte spørsmålet om homofiles rett til adopsjon er for eksempel løftet ut av partiprogrammet, uten at det vil gjøre det noe vanskeligere for en sentrum-venstre-regjering å gå inn for denne viktige reformen. Sp har også synliggjort sin ekstreme pragmatisme, noe vedtaket om oljeutvinning i Barentshavet er et godt eksempel på. Senterpartiet vil være forsiktig med å forplikte seg over Ap før valget, noe som vil kunne bli brukt mot det hvis det likevel havner i opposisjon etter valget. Derimot vil Åslaug Haga legge stor vekt på regjeringsforhandlingene etter valget, der partiet vil gjøre alt som står i dets makt for å få gjennom mest mulig i en kommende «Sem-erklæring». Etter vår oppfatning er Senterpartiets landsmøtevedtak et svært godt utgangspunkt for eventuelle regjeringsforhandlinger. Forslagene om å styrke kommunesektoren, gjenreise den folkevalgte styringen over sykehusene, opprettholde hjemfallsretten, drive en offensiv politikk for nordområdene og kravet om at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alle som har arbeid i Norge – og ikke minst viljen til å drive en aktiv og selvstendig politikk utenfor EU – bør være bunnplanken for en ny sentrum-venstre-regjering.