Ludvig Karsten (1876-1926): «Liggende akt» (utsnitt), 1909. Ludvig Karsten var påvirket av Edvard Munch, men var skeptisk til det symbolistiske innholdet i hans bilder fra 1890-årene. De ble mer litteratur enn kunst, mente han. Karsten var blant de norske Matisse-elevene i Paris rundt 1910, men søkte i motsetning til disse mot sterke ekspresjonistiske utrykk. I likhet med Matisse mente han Cézanne og Renoir var den moderne kunstens redningsmenn, fordi de representerte en forening av følelse og fornuft. Karsten var opptatt av fortidas mestere, og noen av hans hovedverk er «kopier», som for eksempel av Rembrandts «Batseba». Dagbladets kunstkritiker Jappe Nilssen var blant Karstens beundrere, det samme var kunstsamleren Rolf Stenersen. Svingende humør og alkohol gjorde at Ludvig Karsten ikke alltid var like produktiv. Motivet vi ser her er svært kjent fra kunsthistorien, og Kees van Dongen (1877-1968), som Karsten var inspirert av, malte et tilsvarende bilde to år før Karsten. Men Karstens akt overgår Van Dongens med god margin. (Kilde: Norges kunsthistorie, Nils Messel, «Karsten»)
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
– Vi må lage maten sjøl!
Gjennom fire sult- og nødperioder har nordmenn fått innprentet betydningen av å beskytte eget landbruk, hevder Helge Christie, som nå er aktuell med to bøker om norsk matsikkerhet.
Helge Christie har undersøkt «de lange linjene» i historien om norsk matvareproduksjon. De kan i korthet oppsummeres på følgende måte: «Eksportere fisk og beskytte jordbruk». Det er også tittelen på en av to nye bøker han har skrevet om importvern for norsk matproduksjon.