EU-parlamentet ga i forrige uke sin tilslutning til den nye EU-grunnloven. Den ble vedtatt med 500 stemmer for, 137 mot, mens 40 unnlot å stemme. Det kan virke som en knusende seier for tilhengerne, men den danske EU-parlamentarikeren Jens-Peter Bonde ser det annerledes. På sin nettside (www.bonde.dk) forteller han at da han startet som EU-parlamentariker for over 25 år siden, kunne kritikerne samles i en telefonboks. Nå kom nei-stemmene fra alle politiske grupper i EU-parlamentet, inkludert sosialdemokratene og de liberale. Aldri før har så mange folkevalgte tilkjennegitt sin motstand mot stadig mer integrasjon. Motstanden og skepsisen mot økt EU-integrering er økende, til tross for at det legges svært mye prestisje og penger i å drive unionsprosjektet videre. Byråkratene i EU brukes også aktivt for å få et ja-flertall. Under avstemmingen ble for eksempel EU-parlamentet pyntet med store bannere og oppfordringer om å stemme ja. De var satt opp av embetsmenn, som også benyttet arbeidstida til å rive ned konkurrerende ytringer. Da nei-sida festet sine bannere ved siden av ja-sidas bannere, ble de brutalt revet ned av parlamentets egne betjenter. Motstanderne mot økt integrering frykter at avstemningene om grunnloven ikke blir rettferdige, ikke minst fordi ja-kampanjen blir tungt subsidiert fra Brussel. Derfor har 45 personer fra en rekke politiske partier i 14 EU-land nå gått sammen om en felles europeisk kampanje, der kravet er at politikerne respekterer befolkningenes ønsker og sikrer rettferdige folkeavstemminger i alle land, fortrinnsvis på samme dag. Oppropet krever også at alle regjeringer må forplikte seg til å respektere utfallet av folkeavstemningene og respektere at et eventuelt nei betyr at grunnlovsforslaget er avvist. Det understrekes at Europa står ved en korsvei der folkenes tillit til EUs institusjoner er den laveste noen sinne, og at det derfor ville være et alvorlig feilgrep hvis det gjennomføres en ytterligere integrasjon uten solid støtte fra befolkningen. Lite tyder på at denne typen vurderinger har tilstrekkelig gjennomslagskraft i den integreringsivrige europeiske eliten.