I januar 1995 satt jeg sammen med min venn Jan Tore ved et kafebord i Moss sentrum. Vi drakk raske kaffekopper mens vi skumma Klassekampens lørdagsutgave med skarpe blikk. Foran oss på bordet lå tjue eksemplarer av avisa. Det var vår lørdag. Plutselig utbrøt Jan Tore: «Endelig! Se her, Rune. Midtsideoppslag om Elvis. Endelig har han havna der han hører hjemme!»Vi tok hver vår avisbunke under armen og gikk ut i snøen og kuldegradene i Dronningens gate og pusha avisa med stor entusiasme, ofte med henvisning til midtsideoppslaget. Dette var ikke likegyldig for Jan Tore. På hedersplassen i stua hjemme på Kambo hadde han ramma inn og hengt opp to rollebilder i svart-hvitt fra Jailhouse Rock, i svart-hvitt med stripete fangedrakt og dongeridress. Snøværet, Elvis, replikkvekslingene og godt salg forandra et traurig pliktløp til et heftig gateteater i Moss sentrum. Høydepunktet kom da Jan Tore stansa en tidligere arbeidskamerat fra BB, altså den gamle betongfabrikken, og agiterte for artikkelen om rockekongen fra Memphis Tennessee. Kunden dro litt på det, og spurte med litt overraskelse i røsten og stor politisk tyngde: «Skriver Klassekampen om kapitalister som Elvis Presley?» Jan Tore mørkna litt i ansiktet, men så fikk han det underfundige uttrykket han hadde noen ganger når han på surrealistisk vis klarte å skape logisk sammenheng i et fullstendig forvirra tankelandskap. «Klassekampen skriver om døde kapitalister!» Denne replikken er blitt stående som et av høydepunktene i historia om løssalg av Klassekampen i Moss sentrum gjennom 35 år.