Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Hatet mot det danske

De angstbiterske utfallene mot navngitte historikere, ja standen i sin helhet, som professor Kåre Lunden kommer med i Klassekampen 10. januar 2005, er ikke nytt fra den kanten. Det er derimot den ubendige trangen han og mange «motkulturelle» med ham (som forbausende ofte holder til i Bergen eller Oslo) har utviklet for å se på seg selv og målbevegelsen som ofre – i stedet for moderne ressursfulle representanter for et bemerkelsesverdig suksessfullt kulturelt og folkelig prosjekt. Men dette har Nik. Brandal allerede påtalt (Klassekampen 25. november 2004).Det er Lundens syn på spørsmålet om dansk innflytelse i «Det norske» jeg vil trekke frem. Kronikken avslører en etter min mening grunnholdning som jeg dessverre tror Kåre Lunden ikke er alene om, og som derfor bør påtales. Lunden nevner foraktfullt det flertallet i Norge som «så ofte røystar mot eigne interesser, og tek avstand frå eige språk og eigen kultur» på grunn av det rådende ideologiske hegemoniet. Det er ifølge ham derfor en kampanje mot sidemål og mållov vinner frem. Lunden mener tydeligvis at det flertallet av landets befolkning som skriver bokmål lider av falsk bevissthet, både språklig og kulturelt. Er dette Kåre Lundens empirisk baserte forskningsresultat?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen