Liker ikke kona tanken på at du skal flytte til Sibir, utdanne deg til sjaman og oppleve en hevet bevissthetstilstand innen tjue år? Bli heller hjemme og ty til folkemålet – å nei? Lørdag 20. november -04 hadde Aftenposten en bejaende anmeldelse av Edvard Hoems bok om erkebiskop Olav Engelbrektsson. Hoems nynorsk roses, og anmelderen påpeker den konsekvente bruken av «stutte setningar». Avslutningsvis får vi gjengitt en stutt setning der punktum mangler. Du kan telle deg til førtitre – 43 – ord i denne uavsluttede stuttingen. Måtte anmelder, Christian Kjelstrup, nyte sin hevete bevissthetstilstand dit han ankom på folkemålets vinger. Let anmeldelsen fram på internett, eller les hva som helst på nynorsk. Se hvor det bærer hen. Hulter til bulter skal det nå klargjøres at nynorsk slår knock out på bokmål. Norsk folkelesning framfor noe annet er Donald Duck & Co. Av rundt sju tusen fortellinger fra ukebladet har én – 1 – snakkebobler på nynorsk. Det var historien om firkantmenneskene med deres vossefargede mål. Fortellingen er den ypperste av alle sju tusen. Mange år senere ble den utgitt i ren bokmålsutgave og bare for å anskueliggjøre forskjellen; guttene skal – uvitende om dalens grunnfestede firkantkultur – blåse tyggegummibobler i all offentlighet. Versjon NN: «Runde boblar?», «For eit brotsverk!» Versjon BM: «Runde bobler?», «FYSJOM!» En omfattende undersøkelse har påvist sjabre realfagskunnskaper hos norske elever. Ja, våre skjære oppvoksende, de som vil ha skjøtt og skjylling til middag og skjøpe skjeks og gå på skjino, de vet ikke av matte, fysikk og skjemi. Tetthet er et meget grunnleggende begrep innen disse fagene. Spark det ut til fordel for tettleik, og ungdommen vil få sansen, begge skjønn. I bankkortenes barndom fikk også Ragnar Hansen utstedt kort fra sin bygdebank, Kistebotn Skillingslag. Selvsagt var g-en utelatt – på bokmål intet poeng – og han skrev en høflig beriktigelse til ledelsen undertegnet med «Dykkar Ragnar Hansen». I svarbrevet, forfattet av den nyankomne oslofødte sjefen, fikk ikke Hansen bare en beklagelse, men også et nytt spennende, om enn farefullt yrke. At avisen du holder i hånden har overlevd som dagsavis betegnes som et under. Noen søker forklaring i innsatsen til daværende medlemmer av AKP (m-l) og/eller folkelig mobilisering. Tiltalende, men uholdbart. Svarene heter Norges Kommunistiske Studentforbund (en tiendedel) og nynorsk (resten). Våren 1976 sto en utvetydig formulering å lese i NKS' medlemsblad i forbindelse med sommerleiren: «Ta med mykje pengar!» Budet ble fulgt, unnfangelse fant sted og den vesle dagsavisbabyen kjempet seg inn i denne vår verden de tilrådde ni månedene senere. Bestrid kjensgjerninger, den som vil. Har nynorskhatet sin rot i at folkemålet overgår bokmålet hva nøyaktighet og sanning angår? Midt under den nevnte drektighetstiden fikk to NKS-ere i oppdrag å skrive artikkel om enhetsfronten. I tråd med ubrytelig skikk ble oppgaven fullført midt på svarte natta og tro mot samme lover dukket en kader opp fem minutter senere og beordret artikkelen oversatt til folkemålet. Fremdeles er det sikkert noen som minnes skriftstykket om einsemdsfronten. Intet begrep er så mishandlet som likhet. Likhet betyr mye for den som tenker menneskelig. Likhet rommer grenseløsheten. Likskap rommer mer.