Havfrue har jeg alltid vært. Jeg hadde det som fisken i vannet da barnehagetantene trodde jeg holdt på å drukne og da foreldrene mine satt stivfrosne på stranda. Ei eske med bilder av meg i grønn fløyel viser at jeg til og med har hatt hale en gang. På låret har jeg ennå arr fra isen jeg hugget hull i for å bade. Den beste medisin mot hva det skal være er et dykk i saltvann. Om sommeren blir alt bra, bare jeg får svømme blant fiskene og kjølt ned hodet på den eneste skikkelige måten.