Det er liten tvil om at lista over savnede nordmenn etter flodbølgekatastrofen i Det indiske hav hadde for store mangler. Feilprosenten var nesten 70 prosent. Midlertidig sjef for Nye Kripos, Arne Huuse, har gjort sitt beste for å legge skylda på alle andre for misèren, men alle forstår at Kripos-sjefen selv må ta ansvaret – uansett hvor dårlig utgangspunktet var. I og for seg er det ikke skjedd noen stor skade med dette, og offentliggjøring var sannsynligvis den mest effektive måten å få korrigert tallene på. Det som imidlertid er skadelig er krangelen og revirkampen mellom ulike etater og departementer som nå avdekkes. Det er også svært alvorlig at mange av oss – i en situasjon der vi mer enn ellers har behov for at statsmakten opptrer med tillit og autoritet – sitter igjen med en følelse av at regjeringen og de ansvarlige ikke har kontroll og går i beina på hverandre. Fra dag én har regjeringen opptrådt sprikende, ikke minst ved at informasjonsarbeidet har vært spredd på for mange hender. På enkelte pressekonferanser har så mange som fire statsråder vært tilstede. Det kan virke som om man har vært mest opptatt av at statsråder fra alle regjeringspartiene skulle få vise seg fram. Regjeringen, og spesielt statsminister Kjell Magne Bondevik, har også latt seg spise opp av mediene i et misforstått ønske om å være mest mulig tilgjengelig for pressen. Vi kan ikke se en eneste god grunn til at statsministeren og andre statsråder skal sitte kveld etter kveld i ulike prateprogrammer på fjernsyn og radio og svare på alt mellom himmel og jord – for ikke å snakke om å la pressen delta på familiebursdager. Landets øverste myndighet, regjeringen, skal ikke dømmes på statsråders velmente og medfølende ord, men utelukkende på dens handlinger – handlinger som ikke skal kommuniseres til allmennheten fra prekestoler eller tv-studioer, men gjennom offentlig tillyste pressekonferanser. Det er ikke alle politikere forunt å ha naturlig autoritet, men mye er gjort hvis man holder mediene på en armlengdes avstand og konsentrerer seg om det viktigste: Foreta kloke valg og sette beslutningene resolutt ut i livet.