Kjernepunktene i den såkalte «kvalitetsreformen», som ble innført ved norske universiteter og høyskoler for halvannet år siden, er hentet fra Storbritannia og USA. Reformen baserer seg blant annet på resultatbasert finansiering, bokstavkarakterer, student- og problembaserte undervisningsformer, deleksamener og studiepoeng. Tidligere leder i Sosialistisk Ungdom og Attac-styremedlem, Ingrid Fiskaa, karakteriserte reformen slik i en kommentar her i avisa før jul: «Eg hadde eit lite håp om at universitetet var ein stad for kunnskapsutvikling på vitskapen sine eigne premiss. At det frie universitetet hadde sine eigne ideal, der argumenta tel meir enn pengane. Men i staden for å vera student på kritisk leiting etter sanning har eg blitt poengprodusent.» Erfaringene fra Storbritannia viser at det nye systemet fører til lavere kvalitet. Sentralisert kontroll med innsparing som motiv, og finansiering basert på studentgjennomstrømming, er blant hovedårsakene, skriver Forskerforum, som baserer seg på opplysninger fra det britiske forskerforbundet. «Vi bør i aller høyeste grad begynne å bekymre oss for fordumming av undervisningen ved norske universiteter som følge av innholdet av kvalitetsreformen. En sentralisert byråkratisk 'reform' som ikke forholder seg til fagene som fag og som (...) har sparing som ett av sine sentrale mål, kan umulig lede til bedret kvalitet», sier matematikkprofessor Audun Holme ved Universitetet i Bergen. Og regjeringens reformiver fortsetter. På nyåret kommer et nytt forslag til lov om høyere utdanning til behandling i Stortinget. Forslaget går langt i å oppheve universitetsdemokratiet. Tidligere har protestene mot reformene vært relativt moderate på universitetene, selv om professorer som Rune Slagstad, Arne Johan Vetlesen og Bernt Hagtvet høyrøstet har markert sin motstand. Nå er imidlertid universitetsansatte i ferd med å våkne, og i Oslo har professorene Tore Rem og Kjell Lars Berge tatt initiativ til en aksjonsgruppe som skal organisere motstanden mot reformene. De universitetsansatte kom sent på banen; nå er oppgaven å kompensere for den sene ankomsten med desto sterkere engasjement.