Storbritannia har gjennomlevd en såpeopera av de helt store de siste ukene. David Blunkett, den populære og blinde arbeiderklassepolitikeren gikk til slutt av som Home Secretary, etter at han fortvilt hadde forsøkt å få samværsrett med det han mener er sin sønn, og et nytt barn som hans elskerinne Kimberly Quinn, går gravid med. Problemet er bare at Kimberly Quinn i mellomtida har gjort det slutt med Blunkett og gått tilbake til ektemannen, Stephen Quinn, for øvrig en av toppsjefene i medieselskapet Condé-Nast. Da det kom for en dag – sannsynligvis plantet i pressen av Kimberly Quinn selv – at Blunkett hadde hjulpet hennes filippinske hushjelp med oppholdstillatelse i Storbritannia, var hans dager som statsråd talte. Det hjalp ikke mye at han lot sin biograf videreformidle svært åpenhjertige og nedvurderende uttalelser om hans statsrådskolleger. Blunketts forsvarere hevder at dette har vært et klassisk drama mellom en politiker med arbeiderklassebakgrunn og en amerikansk millionær med mektige kontakter i mediebransjen. «I'm a working class victim of the rich», uttalte Blunkett med tårer i øynene da han annonserte sin avgang. Engelsk presse fortalte om hans sorti med titler som «The man who loved to much». I søndagens Observer skrev kommentatoren Barbara Ellen at det er fristende å beskrive dramaet som en Samson og Delilah-historie, der en stor, sterk mann blir ødelagt av en manipulerende forførerske. Men det er selvsagt mer komplisert enn som så, selv om de to elskende tydeligvis hadde levd seg inn i en D. H. Lawrence, Lady Chatterley-myte. Barbara Ellen mener dramaet har slått an så sterke strenger fordi det har fortalt oss at selv de mektigste blir makteløse når «love bites».David Blunketts fall er samtidig et tilbakeslag for Tony Blair, fordi Blunkett var en av få stemmesankere for New Labour i den britiske arbeiderklassen. Det kan bety lavere valgoppslutningen når Blair utlyser nyvalg, sannsynligvis i løpet av våren. Tony Blair er for øyeblikket ingen populær politiker på hjemmebane, ikke minst etter hans støtte til George W. Bush og Irak-krigen. Men også hans markedsliberalistiske reformer er upopulære og mange oppfatter ham som thatcherist. Problemet er bare at venstreorienterte velgere ikke har noe annet sted å gå. Få vil stemme konservativt, og Liberal Democrats har få sjanser i det britiske systemet med enmannskretser, selv om partiet som det eneste av de tre største gikk mot Irak-krigen.