Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen: «Å se verden fra et annet sted. Medier, norskhet og fremmedhet»Cappelen 2004, 320 siderElisabeth Eide og Eugene Schoulgin: «Bitre mandler. 18 forfattere i Kabul»Aschehoug 2004, 182 siderHøsten 2002 disputerte Elisabeth Eide med avhandlingen «'Down there' and 'up here'. 'Europe's others' in Norwegian feature stories». Tre sett gåseøyne indikerer Eides ubehag ved å inndele universet på denne måten; i et «nede» og et «oppe», et «oss» og «de andre». Snart seksti år etter at India fikk sin uavhengighet tilbake, rundt førti etter at det aller meste av Afrika også ble fritt, er naturligvis ikke et slikt ubehag radikalt eller originalt. Eides bidrag ligger således i å ha tatt seg bryet med å tenke mer systematisk gjennom materien, føre disse tankene helt frem til vår egen tid, og også i å relatere dem til norske forhold. I en tid der dikotomiene mellom «oss» og «dem» fremdeles gjentas, men der vi også stadig oftere ser eksempler på at 'et tredje rom' er i ferd med å åpne seg – et rom der et globalt «vi» erstatter tidligere avsondringer mot en indre eller ytre annen – er Eides avhandling svært relevant. Eide gir også innsikt i hva andre sentrale teoretikere på dette feltet, med nylig avdøde Edward Said i spissen, har tenkt. I løpet av de siste om lag 20 årene har Elisabeth Eide markert seg stadig sterkere i norsk offentlighet. Mens avhandlingen kan betraktes som en kulminasjon av hennes brede akademiske engasjement og nedslagsfelt, viser de to bøkene hun har vært medforfatter av i år; «Å se verden fra et annet sted. Medier, norskhet og fremmedhet» og «Bitre mandler. 18 forfattere i Kabul» til andre, vesentlige deler av hennes virke. Den første av bøkene er en samling artikler skrevet i samarbeid med antropolog og tidligere Ny Tid- og X-redaktør Anne Hege Simonsen. De to er nå i gang med forskningsprosjektet «Norge fra halvkoloni til humanitær stormakt. Hundre år med 'de andre' i norsk presse». Eides syv og Simonsens tre kapitler i boka spenner over et vidt felt, fra Simonsens åpning; en gjennomgang av nordmannen Pete Sandstøls boksekamp mot Panama Al Brown, «negern fra junaiten», i 1935, til Eides avslutning, en oppdatering av den tilsynelatende evige debatten omkring Joseph Conrads nå over hundre år gamle roman, «Mørkets hjerte» ? nå sett i lys av 11. september. Mellom disse finnes fra Simonsens hånd en betenkning om det hun kaller 'journalistturistens balansekunst' med eksempler hentet fra Sør-Afrika, og dessuten en grundig og alvorlig synliggjøring av hvilke holdninger som kom for dagen i kjølvannet av det såkalte æresdrapet på Fadime Sahindal i Uppsala på nyåret 2002. Eides bidrag spenner over et videre felt, både tematisk og tilnærmingsmessig. Mens forordet later til å trekke store veksler på doktorarbeidet, tar de to første kapitlene hennes for seg ulike sider ved mediedekningen av India. En gjennomgang av «Walraff-tradisjonen gjennom hundre år» følges av en diskusjon om «Alle som daglig blir borte. Medier og marginalisering». Til sammen får man en mørk bekreftelse på det den danske avisen Informatíon skrev da muren falt i november 89: Nå blir det verre å være muslim. Så sørgelig rett den fikk. Eides kjennskap til hele det arabisk-islamske området, fra Afghanistan i øst til Marokko i vest, kommer best til sin rett i kapittelet «Et bur av tøy? Sløret og blikket», mens idealer for reportasjer om «de andre» diskuteres inngående i kapittelet «Profesjonell distanse og empati. Reportere og etniske minoriteter».Uten krigstyper, men med solid dokumentasjon og argumentasjon, har Eide og Simonsen skrevet en bok som oppfordrer til å tenke annerledes og bedre, mindre fordomsfullt refleksstyrt, mer åpent og resonnerende tolerant. Som introduksjon til et felt svært mange er opptatt av og med på å diskutere, både i private og offentlige sammenhenger, er «Å se verden fra et annet sted» også en glimrende veiviser til videre lesning. For så enkelt og effektivt henviser de to forfatterne til den akademiske referanserammen at selv de antatt vanskeligst tilgjengelige teoretikerne framstår som høyst forståelige. Takket være at Eide og Simonsen selv er gode lesere, faller det dem lett å friste andre også til å lese mer. «Bitre mandler. 18 forfattere i Kabul» har Eide skrevet sammen med forfatteren Eugene Schoulgin. Denne boken er et produkt av bekjentskapene de to har gjort; Eide først og fremst som Afghanistan-ekspert, Schoulgin som ytringsfrihetsforkjemper i PEN Internationals «Writers in Prison Committee», som han ledet i fire år. Bekjentskapene med de 18 forfatterne har Eide og Schoulgin knyttet via kontakter både i Europa, der en del av dem er publisert, og i Afghanistan, der de første de ble kjent med satte dem på sporet av flere. De 18 som er presentert i boken, alle både med et eksempel på deres skrivekunst og gjennom en inngående samtale, er et utvalg fra de om lag 50 forfatterne Eide og Schoulgin møtte i løpet av sine to besøk i Afghanistan i 2003. I løpet av det året etablerte PEN International også et forfattersentrum i Kabul, et hus med skriveplasser, kontorfasiliteter og ikke minst et sted der i alle fall noen av Afghanistans ofte isolerte forfattere kan oppleve gleden, styrken og tryggheten ved å være del av et større fellesskap.