Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Universitets- og Høgskolerådet har lagt fram et nytt forslag til hvordan man skal telle og vurdere vitenskapelig publisering. Forskningen må publiseres i en kanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) som har rutiner for såkalt fagfellevurdering. Det vil i praksis si at vitenskapelige kolleger går god for stoffet. Noen internasjonale prestisjetidsskrifter vil gi svært høy uttelling, mens andre får en lavere «rating». Rapporteringssystemet er en del av det nye finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, der man i større grad skal basere seg på «resultater» og «målbare» kriterier. Foreløpig skal bare en mindre andel av pengene fordeles på grunnlag av dette rapporteringssystemet, men det kan bli mer i framtida. Hovedspørsmålet har vært hvilke publikasjoner og forlag som skal regnes som «vitenskapelige». En større gjennomarbeidet artikkel i Samtiden eller Klassekampen vil for eksempel ikke få noen «rating». Det er også et åpent spørsmål hvordan en populærvitenskapelig bok vil telle. I siste nummer av Forskerforum sier historikeren Knut Kjelstadli at «systemet oppfordrer til å ikke delta når Norsk lokalhistorisk institutt holder en konferanse om historie og migrasjon. Det oppfordrer til å ikke skrive en populærvitenskapelig bok for et allment publikum. Kanskje gjør man det likevel, fordi man synes det er viktig, men dersom man blir hardt straffet for å publisere på denne måten, må man på ett eller annet tidspunkt erkjenne at man bruker tiden på 'tull'.» Problemet er at oppfordringene i modellen kan slå negativt ut og at god vitenskap faller utenfor. Mye forskning vil også ligge i skjæringspunket mellom formidling og forskning. Det er også klart at overlappende produksjon, det vil si mer eller mindre identiske artikler som publiseres flere steder, ikke vil kunne avsløres i et maskinelt system. Systemet kan også komme til å oppmuntre til å masseprodusere halvoriginale ting, i stedet for å jobbe fram få, men dypere arbeider. Det er derfor vanskelig å se at et slikt byråkratisk rapportystem er veien å gå for å oppmuntre til mer og bedre forskning i Norge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen