Inge Lønning (H) gir i Klassekampen 29. november inntrykk av at han imøtegår min kritikk (Klassekampen 15. november) mot et grunnlovsforslag han har vært med på å fremme. Dette gjelder en delvis omskrivning av § 93. På ett unntak nær har han rett. I det øvrige nøyer han seg med å etterfylle en ellers syltynn argumentasjon med ironi og selvfølgeligheter – som at stortingsrepresentanter ofte fremmer grunnlovsforslag og at hele Grunnloven, så sant prosedyrene i § 112 følges, kan skrives om. Alt dette visste jeg fra før, og har aldri hevdet noe annet.