Når jeg har spurt biologer om hvorfor de ikke deltar i den offentlige debatten, for eksempel om kjønn, svarer de at det er nytteløst: De blir uansett misforstått. Det er ett eller annet med folks oppfatning av biologi som gjør det umulig å se nyanser. Sier man at gener påvirker atferden, blir dette til: «Så du mener at genene bestemmer alt, og at vi ikke har noen frihet?»Jeg er ikke selv biolog, men har som forskningsjournalist dristet meg til å prøve å formidle noe av det biologisk (og psykologisk) forskning har gjort temmelig klart: At også vi mennesker er produkter av evolusjonen, og at dette har betydning for vår psyke og atferd. Og jeg må ofte gni meg i øynene over hvordan jeg blir gjengitt. Også her i Klassekampen, der jeg er blitt uthengt som antifeminist og reaksjonær determinist. Nå sist er det Solveig Aareskjold som mener jeg tar feil når jeg visstnok hevder at mannen er «genetisk kodet til å pare seg med flest mulig kvinner». For ifølge hennes «personlige observasjoner er det de hjemmekjære familiefedrene som får flest barn og barnebarn». Men er det noe jeg har prøvd å vise, er det nettopp hvordan mennesker (og andre dyr) ikke er programmert til èn type atferd, èn strategi. Spesielt vi mennesker har et fleksibelt atferdsrepertoar, også i det reproduktive spillet. Et viktig poeng i boken «Livets Dans» er hvordan menneskehanner på den ene siden har trang til å oppføre seg som de fleste pattedyr – pare seg med flest mulig – men samtidig har reproduktiv interesse av å være familiefar og passe på at avkommet får vokse opp. Og det er riktig – som Aareskjold hevder – at det sistnevnte ofte er en god strategi for enkelte arter (hun holder fram ulven, præriemusa er kanskje et enda bedre eksempel, men hvem vil danse med den?). Men det finnes en enda bedre strategi (målt i antall avkom), og det er å kombinere disse to strategiene, ved å være både familiefar og Don Juan. Dette er velkjent, ikke bare fra fugleverdenen. For eksempel: Djengis Khan var muligens en god familiefar, han sørget i hvert fall for at sønnene hans fikk vokse opp. Men han greidde samtidig å spre sine gener så mye at store deler av Asias og Europas befolkning har noen av sine gener fra ham. Nå tilhørte kanskje ikke Djengis Khan Aareskjolds omgangskrets, men de aller fleste menn som har mulighet til denne dobbelte strategien, velger denne. Alle mektige menn har hatt sine affærer, det er jo dette som holder liv i bokbransjen. For det er i dette feltet – mellom de føringene evolusjonen har lagt i oss og de mulighetene samfunnet gir oss – at menneskelig atferd blir til. (Noen vil si det på den måten at mennesket er et produkt av natur og kultur. Selv finner jeg kulturbegrepet problematisk, fordi ingen har gitt noen god beskrivelse på hva «kultur» er, eller hvor den finnes.) Bjørn Vassnes er forskingsjournalist og vitenskapsspaltist i Klassekampen