Jeg har ei brevvenninne fra Indiana, ei vanlig, anstendig godt voksen amerikansk jente som strever med de store tingene i livet, akkurat som deg og meg. Forleden fikk jeg en e-post der hun fortalte meg at hun – i likhet med den overveldende delen av innbyggerne i Midt-Vesten – selvfølgelig hadde gitt sin stemme til George W. Bush: «Now maybe he'll be able to finish what he has started».Det er ikke vanskelig å være uenig, selv om jeg må innrømme at jeg også hadde problemer med å finne utfordrerens dypere kvaliteter – men jeg kommer ikke til å slutte å skrive til henne av den grunn. For mer enn av hennes stemmegivning sjokkeres jeg av at mange kommentarer til valget – både i USA og Norge – har tatt form av den rene utskjellingen av folkeflertallet: Vi har tydeligvis med 59 millioner intolerante idioter å gjøre –Holdningene er ganske identiske med hva det politiske establishment her hjemme mener om de svenskehandlende campingturistene som stemmer på (det amerikaniserte) Fremskrittspartiet. Bli da med på det tankeeksperimentet at folk ikke er så innmari dumme likevel, at de faktisk har skjønt hvem som forakter dem, og at et viktig motiv da blir å vise fingeren tilbake til kommarunkende besserwissere?