Et felt innenfor norsk verbgrammatikk som ofte volder problemer, er det som kalles parverb, ikke parverb i sin alminnelighet, men en undergruppe. Noen eksempler vil lede oss raskt inn på sporet av hva dette dreier seg om. Uproblematiske parverb: ligge, lå ~ legge, la; sitte, satt ~ sette, satte; synke, sank ~ senke, senket. Problematiske parverb: brenne, brant ~ brenne, brente; henge, hang ~ henge, hengte; renne, rant ~ renne, rente. Den første gruppen er uproblematisk fordi folk ikke blander parene sammen med hverandre, rimeligvis fordi verbene er parvis ulike i alle former (også infinitiv). Den andre gruppen er problematisk fordi folk blander parene sammen med hverandre (i strid med normen), rimeligvis fordi parene bare skiller seg fra hverandre i én form, preteritum (fortid), og ikke i infinitiv.