Jeg innrømmer det gjerne. Jeg synes det er deilig, og ikke så rent lite pirrende hver gang jeg får bekreftet hvor ondt det amerikanske imperiet er. Jeg hisser meg opp over hvordan Bush sender unge, fattige gutter og jenter i krigen for å stille sin egen grådighet. Det er alminnelig kjent at Bush-administrasjonen jobbet systematisk for å gi et falskt bilde av trusselen i Irak. Men vi som leser Klassekampen visste det egentlig hele tida. Vi vet jo at vi alltid kan legge skylda på USA for hele det uføret verden har havnet opp i. De skapte jo selv dette kaoset allerede på 80-tallet da de støttet både Osama bin Laden og Saddam Hussein. Vi har som regel rett, og det er deilig å ha rett. Det er deilig når alle brikkene faller på plass i et fiendebilde, som det gjør godt å se på. Konspirasjoner er en slags politisk pornografi, og i motsetning til annen pornografi, er det ikke så ensomt. Gitt de rette omgivelsene, skal det ikke mer til enn et par kjappe replikker om hvordan George W. Bush truer verden, så har du fått deg en date. Jeg har lomma full av telefonnumre til amerikanere som vil møte meg, snakke om farlige Bush, lufte sin imperalistiske skam og kanskje invitere meg hjem for å vise frimerkesamlinga si (hyllemetre med progressive bøker, musikk og magasiner).På den andre sida har du de som tror at muslimene har en ond plan for å ta over verden. En undersøkelse utført denne sommeren av the Council on American-Islamic Relations, viser at én av fire amerikanere har et negativt stereotypt bilde av muslimer. 100 millioner amerikanere er evangeliske kristne. I denne gruppa finnes det de som tror Bush vant forrige valg fordi det var Guds vilje. Flere kommentatorer har etter den siste presidentdebatten gitt Bush religiøse poeng fordi han snakket så åpent om sin tro. Det Bush sa var at han trodde Gud ville bruke ham for å spre demokratiet til Midtøsten. Jeg har også møtt amerikanere som sier de gjerne skulle kjempet i Irak, og at vi europeere burde være takknemlige for at Bush blir kvitt alle terroristene i verden. Hatet mot amerikanerne er stort i den muslimske verden. Det er det ingen tvil om. I boka «Occidental – the west in the eyes of its enemies» prøver forfatterne Ian Buruma og Avishai Margalit å utforske dette hatet i et idéhistorisk perspektiv. Analysene deres vil irritere alle med svakhet for politisk pornografi både på venstresida og høyresida. Boka unngår å legge skylda på krisa i den muslimske verden på amerikansk imperialisme, global kapitalisme eller israelisk ekspansjonisme. Det vil irritere deler av venstresida.