Kristelig Folkeparti har nedsatt en ny «verdikommisjon» der de har invitert kjente fjes til lukkede møter med sentrale KrF-politikere. Blant deltakerne i forumet er Nina Karin Monsen, Karsten Isachsen, Janne Haaland Matlary, Magne Raundalen, Elin Lerum Boasson, Tale Hungnes, Hanne Krogh og Ali Kahn. Som «rosinen i pølsa» har den kjente milliardæren Stein Erik Hagen sagt ja til å delta. Vi har ikke noe imot at Kristelig Folkeparti diskuterer egne verdier med folk utenfor partiet. Slik sett er dette initiativet langt å foretrekke framfor den offentlig oppnevnte verdikommisjonen. Likevel er det litt karakteristisk at dette fokuset på verdier og personlig moral sammenfaller i tid med at partiet i regjering bidrar til nedbryting av kollektive ordninger og samfunnsinstitusjoner som nettopp har hatt til hensikt å skape grunnlag for et anstendig liv. Det kan være grunn til å minne om Bertolt Brecht, som hevdet at det beste er når individene ikke behøver å være dydige fordi samfunnet er det. Eller som han skriver: «Det finnes ingen beskjeftigelse som er mer skadelig for individets moral enn å beskjeftige seg med moralspørsmål. Man sier at vi skal snakke sant, at vi skal være gode, trofaste osv. Men trærne sier aldri: 'Man bør være grønn. Man bør la fruktene falle loddrett mot jorda og suse med løvet når vinden drar gjennom det'.» Politiske partier er opprettet for å bidra til å skape samfunnsmessige løsninger til beste for oss alle. Hver enkelt av oss møter daglig en rekke moralske valg, men de fleste av dem hører ikke hjemme på samfunnsarenaen. Der skal det i stedet legges til rette for at vi i våre liv kan ta gode valg. Det blir for eksempel mye lettere å gi barna våre trygge oppvekstvilkår når det finnes en generøs barnetrygd. Når spørsmålet om moral og anstendighet gjøres til et personlig moralsk valg i stedet for et spørsmål om å skape gode samfunnsmessige ordninger, er det kanskje det største moralske forfallet av alle. Den største moralske plikten er – som Brecht skriver – å arbeide for et dydig samfunn.