Tor Bomann-Larsens påstand om at kong Olav ikke var den biologiske sønnen til prins Carl, senere kong Haakon, har vakt oppsikt. Ikke minst er det fascinerende – for de av oss som lar oss fascinere av sånt – å se den utseendemessige likheten mellom livlegens sønn Guy Francis Laking og kong Olav. Men, slik bildene VG trykket i går viser, er likheten enda større mellom dagens kronprins Haakon og hans tippoldefar, den skandaleombruste danskekongen Frederik VIII. Vår interesse for disse tingene skyldes nok en generell interesse for kjendiser og kongelige, men akkurat her går det også litt dypere. Som det framgår av det engelskspråklige munnhellet «Mamas Baby – Papas maybe», har fedre opp gjennom historien aldri kunnet være helt sikre på at de er barnets far, mens mødre ikke har vært trygge på at faren virkelig er der når barnet er født. Den salomoniske løsningen på dette forholdet er blitt det såkalte pater est-prinsippet – «pater est quem nuptia demonstrant» (den er far som ekteskapet viser) ? som går ut på at ektemannen automatisk blir far til de barna hustruen får. I debatten etter Bomann-Larsens bok er det flere som har sagt at det biologiske opphavet spiller liten rolle i vår moderne tid, og at saken derfor ikke får noen betydning for kongehuset. Det siste er vi enige i, men når det gjelder det første ser det faktisk ut til at blodslinjene nå kan få sin renessanse på grunn av mulighetene for å utføre DNA-tester der man endelig kan fastslå farskapet. Derfor er også pater est-prinsippet i norsk lovgivning under press. Når det fra enkelte hold hevdes at tvil rundt det biologiske opphavet skulle være et avgjørende argument mot kongedømmet, er det ikke bare et brudd med pater est-prinsippet, men også uttrykk for manglende historiske kunnskaper. Fra norsk historie er det et velkjent fenomen at tronpretendenters påstand om kongelig byrd måtte tas med en klype salt. En av Norges mest spennende konger, kong Sverre, var for eksempel ikke kongssønn. Slik sett inngår kong Haakon og kong Olav i en lang tradisjon, og meningsmålingene viser allerede at folket er enige i at det er helt ok.