Finn Kydland og Edward Prescott fikk mandag denne uka Nobelprisen i økonomi. Utdelingen kan stå som et symbol på endringene som har skjedd i økonomifaget, fra tidligere tiders mer planøkonomiske tenkning, til dagens økonomer som anbefaler politikerne å gi fra seg styringsmulighetene. Ragnar Frisch, som var den første som fikk den nyopprettede Nobelprisen i økonomi i 1969, la for eksempel grunnlaget for en bevisst bruk av statens finans- og pengepolitikk for å dempe konjunktursvingningene og øke produksjonen og sysselsettingen. Frisch spilte en viktig rolle for utformingen av Arbeiderpartiets politikk mot krisa i 1930-årene og senere i gjenreisningsperioden etter krigen. Finn Kydland og Edward Prescott har fått prisen fordi de har anbefalt politikerne å beskjære sin handlingsfrihet, med den begrunnelsen at de kan risikere å ta feil, spesielt når det gjelder framtida. Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng forklarer at Kydland og Prescotts teori kan sammenlignes med Odyssevs som valgte å binde seg til masten for å ikke la seg lokke av sirenenes sang. Med til historien hører det for øvrig at mannskapet som rodde båten fikk ørene fylt med voks, noe som i denne analogien må være rollen som er tiltenkt folket. Metoden Kydland og Prescott anbefaler er å innføre inflasjonsmål og overføre styringen av pengepolitikken til selvstendige sentralbanker utenfor politisk kontroll. Denne politikken er nå innført i Norge, akkurat som den europeiske sentralbanken og stabilitetspakten finnes på EU-nivå. Det som imidlertid virker ufordøyd i teorien er hvilke krefter og interesser som i sin tur styrer sentralbankene. Til tross for sin tilknytning til arbeiderbevegelsen, søkte Ragnar Frisch å arbeide fram et vitenskapelig grunnlag for samfunnsøkonomien. I innledningen til produksjonsteorien fra 1941 skrev han: «Karakteristisk for all videnskabelig forskning er at den søker å nå frem til resultater som er objektive i den forstand at de må aksepteres av alle som har forutsetninger for å bedømme de problemer og metoder det gjelder.» På dette grunnlaget bestrider vi vitenskapeligheten i Kydland og Prescotts teorier.