Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Rognebæret

Han gjespa, reiste seg fra lenestolen og sa han ville legge seg. Hun sa hun ville se filmen ferdig først. Sånn hadde det vært lenge nå – at de ikke hadde lagt seg samtidig. Et par ganger hadde han lagt seg i senga hennes for å overraske henne. Der hadde han sovna før hun la seg, og hun hadde bare dytta han over midtstreken bort på hans egen banehalvdel. Nå fikk han seg ikke lenger til å spørre om ikke hun også kunne legge seg. Og han kunne ikke bestemme seg for hva som var verst; enten å legge seg aleine, eller ligge der begge og lese, gi hverandre det lille, pliktskyldige kysset, snu ryggene til hverandre, slukke lyset og ligge der i mørket og vente på et lite ord eller ei berøring som aldri kom.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen