Rognebæret
Han gjespa, reiste seg fra lenestolen og sa han ville legge seg. Hun sa hun ville se filmen ferdig først. Sånn hadde det vært lenge nå – at de ikke hadde lagt seg samtidig. Et par ganger hadde han lagt seg i senga hennes for å overraske henne. Der hadde han sovna før hun la seg, og hun hadde bare dytta han over midtstreken bort på hans egen banehalvdel. Nå fikk han seg ikke lenger til å spørre om ikke hun også kunne legge seg. Og han kunne ikke bestemme seg for hva som var verst; enten å legge seg aleine, eller ligge der begge og lese, gi hverandre det lille, pliktskyldige kysset, snu ryggene til hverandre, slukke lyset og ligge der i mørket og vente på et lite ord eller ei berøring som aldri kom.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn