Kan oppsplitting av sammensatte ord få praktiske følger? Eller er det bare snakk om en irriterende og tidvis ufrivillig morsom uvane? Etter en tur i skogen er jeg blitt overbevist om at det er galt å ta for lett på denne engelskinspirerte skrivemåten. For nettopp i skogen åpenbarte de praktiske ulempene med splittede ord seg. Vi var tre kamerater som hadde lagt ut på tur til Skråstadvarden utenfor Kristiansand. Turen var lagt opp som en nostalgisk skogsmarsj til denne flotte utsiktstoppen 267 meter over havet. Der hadde vi ikke vært siden vi ble dratt med som småunger av foreldrene våre. Den gangen fortonet turen seg som en uendelig klatring opp et uendelig antall loddrette bakker, uten tilgang til mat eller drikke og i marsjhastighet tilpasset lange, voksne bein.