Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Kåre Willoch er en av flere i Høyre som den siste tida har forsøkt å pusse støvet av den tradisjonelle politiske konservatismen som et alternativ til den kyniske og rådende markedsliberalismen. I en debatt med venstresosialisten Audun Lysbakken på NRK 2 onsdag kveld avleverte han de mest hardtslående argumentene mot grådighetskultur og rovdyrkapitalisme. I siste nummer av det konservative tidsskriftet Minerva argumenterer Lars Roar Langslet på samme vis for den klassiske konservatismen. Han viser til at i 1840- og 50-årene var det konservative som Frederik Stang og Anton Martin Schweigaard som la det institusjonelle grunnlaget for det moderne Norge. Langslet legger avgjørende vekt på at Stang og Schweigaard gjorde front mot den ekstreme liberalismen og de var avgjort ikke statsfiendtlige. «Det er større 'allmennvelstand' som er målet, ikke maksimal profitt for den enkelte, sier Langslet, som siterer Schweigaards uttalelse: «Forkastes altsaa Non-Interventionens Princip som øverste Grundsetning i den politiske økonomi, saa bliver der Plads for en fra Samfundsvillien udgaaende Paavirkning ogsaa i økonomiske Anliggender.» Alle forstår at det er en avgjørende forskjell mellom denne utlegningen av hva politisk konservatisme representerer og markedsliberalismen som nå sprer seg i det norske samfunnet. I den nye Konkurranseloven, som trådte i kraft i mai i år, er for eksempel konkurranse sett på som et overordnet samfunnshensyn og privatiseringen av offentlig virksomhet gjennomføres med påståelighet, uten andre fordeler en økt profitt for de private selskapene som får oppdragene. Konservatismen kan helt åpenbart spille en viktig rolle i norsk politikk, men slik styrkeforholdene i den globaliserte kapitalismen har utviklet seg, blir det ikke rom for en slik konservatisme hvis den ikke allierer seg med arbeiderbevegelsen, og går i kraftfull opposisjon mot markedsliberalismen. I praksis betyr det at «fienden står i eget land», altså i Høyre, der den markedsliberalistiske revolusjonen i det norske samfunnet nå drives gjennom med ikke liten grad av entusiasme.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen