Oppmerksomheten rundt resultatene fra delstatsvalgene i Sachsen og Brandenburg søndag konsentrerer seg naturlig nok om framgangen til de høyreekstreme og nynazistiske partiene Nationaldemokratische Partei Deutschlands (NPD) og Deutsche Volksunion (DVU). NPD fikk 9 prosent i Sachsen, mens DVU tok 6 prosent i Brandenburg. Likevel står resultatet slett ikke i forhold til de skrekkscenariene som blant annet forbundskansler Gerhard Schröder tegnet av «ekstremister til høyre og venstre» på forhånd. I 1994 fikk DVU 12 prosent i Thüringen for deretter å falle tilbake til 3,1 prosent i 1999. Det viktigste trekket er dermed ikke NPDs og DVUs framgang i prosent, men at den skjer samtidig med at de etablerte partiene, det sosialdemokratiske SPD som sitter i regjering, og det kristeligdemokratiske CDU i opposisjon, går kraftig tilbake. Resultatene rokker ikke ved delstatsregjeringene i Sachsen og Brandenburg, men uttrykker begge den folkelige misnøyen med tingenes tilstand i det tidligere DDR mot de etablerte partiene i delstatsregjeringen når arbeidsløsheten er rekordhøye over 20 prosent i de fleste østtyske delstater. En meningsmåling for det tyske tidsskriftet Der Spiegel viser at 44 prosent av østtyskerne mener de økonomiske forholdene er blitt dårligere eller forverret, men oftest er det i vest at misnøyen med gjenforeningen er størst. Det venstresosialdemokratiske Partei des Demokratischen Sozialismus (PDS), hvori opptatt deler av DDRs tidligere maktparti, SED, gikk som ventet fram, men ble ikke størst i Brandenburg. Partiet har trolig høstet stemmer fra de store demonstrasjonene mot regjeringens innstramminger i velferden – de såkalte mandagsmarsjene – demonstrasjoner som nå er på retur og viser tegn til splittelse. PDS sitter i delstatsregjering med SPD i Mecklenburg-Vorpommern og skal forvalte den nye sosialloven Hartz IV som deres medlemmer marsjerer mot. Valget ble dermed mindre dramatisk enn spådommene. Men den sosiale «oppbruddsstemningen» i folket er ikke til å ta feil av.