Noe var annerledes med «Thomas»
Sommeren 2003 forandret livet seg for Ann Bengtsson. Bengtsson fant flere bøker om noe som het Einstein syndrom av den amerikanske akademikeren Thomas Sowell. Sowell ble som Bengtsson klar over syndromet fordi han selv har et barn som begynte å snakke sent. Etter at forfatteren beskrev sin sønns utvikling i en avisspalte fikk han kontakt med 46 familier i USA som hadde samme opplevelse som hans familie. Barn med Einstein syndrom er ofte eksepsjonelt intelligente, men sier kanskje ingenting før de er fire-fem år. Andre typiske ting er flere nære slektninger med høy akademisk utdannelse, musikere i nærmeste familie, sterke analytiske evner og god hukommelse. Flertallet av barna var gutter. Noen av dem var uoppmerksomme i skolen og hadde fått eller ble sett på som antisosiale. Hovedpoenget til Sowell var at noen kloke barn snakker sent fordi de bruker området av hjernen som skal brukes til språk til noe annet. Men når de først begynner å snakke kommer språket raskt. Bengtsson har nå skrevet en artikkel om Einstein syndrom i den siste utgaven av Tidsskriftet for Psykologforeningen. Hun håper at hennes nye kunnskap skal komme flere foreldre og barn til gode.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn