Det heter om journalister at deres jobb er å rykke ut på slagmarken når slaget er over for å kutte hodet av de overlevende. Denne historien, som min tidligere sjef Kåre Valebrokk yndet å fortelle i tide og utide, rinner meg i hu når Hagtvet, som en moderne Don Quijote, nå forsøker å varme opp fjorårets ml-debatt med å velge seg Klassekampen som den nye målskiven for sitt sterke menneskerettighetsengasjement (Dagbladet 18. august, Klassekampen 19. august). Som jeg tidligere har påpekt (Dagbladet 5. august, Klassekampen 6. august), virker debatten merkelig oppkonstruert, ikke minst fordi Klassekampen og resten av dagens venstreside legger så stor vekt på at kampen for menneskerettighetene, personlig frihet og liberale verdier er en sentral del, og faktisk en selvstendig begrunnelse, for kampen for sosialismen – slik det en gang også var for Karl Marx.