Folket i lenker
I et dalsøkk utenfor Ramallah strekker piggtrådgjerdet og høye grå murer seg langs veien. Ikke noe underlig i det, den sammensatte demografien på Vestbredden av palestinske landsbyer og veier atskilt fra israelske bosetteres enklaver og veinett har vært god butikk for produsenter av piggtråd og betong. Men disse murene omgir ikke en bosetting, de slutter seg om en samling hvite telt som fungerer som «administrativ forvaring» av palestinere som har vært på feil sted til feil tid, eller som bare har feil alder eller kjønn. Mange av de innsattes eneste forbrytelse er å ha dukket opp ved en veisperring i håp om å få slippe gjennom, i en alder av et sted mellom 15 og tretti år, og å ha lignet mistenkelig på en selvmordsbomber. Teltleirene på Vestbredden er en slags militær oppbevaring av mulige fiender. Ingen vet helt hvor mange mennesker som befinner seg der, for dette er fanger som nektes kontakt med omverden eller rettssak. Fangene kan holdes i 180 dager uten å møte advokat eller få legetilsyn. Mange av de «forvarte» skal være mellom 12 og 18 år. En militær forordning gir Israel rett til å holde barn ned til 12 år i opp til seks måneder. Leirene bryter klart med alle internasjonale konvensjoner, både når det gjelder fangebehandling i krig og under sivilt styre. I tillegg har Israel satt rundt 8000 palestinere i leire og fengsler inne i Israel. Forholdene for de innsatte er dårlige. Fanger nektes grunnleggende rettigheter, utsettes for kollektiv avstraffelse og har sjelden tilgang til lege. For halvannen uke siden tok fangene i bruk et av de få virkemidlene fanger har, sultestreik. Den opprinnelige gruppen på 1600 sultestreikende har fått følge av bortimot alle 8000 innsatte palestinere i Israel. Streiken har også utløst solidaritetsaksjoner på Vestbredden, i andre arabiske land, og på tirsdag, en sultestreik blant Palestina-venner i Norge. Den arabiske liga har bedt FN undersøke forholdene i israelske fengsler. En talsmann for de sultestreikende ba i går norske myndigheter gripe inn, melder Nettavisen. Israel har reagert på sultestreiken med å avvise fangenes krav og nekte legetilsyn. Blant embetsmennene som har satt seg på bakbeina er helseminister Dani Naveh. Minister Naveh instruerte fengslenes egne sykehus om ikke å behandle de sultestreikende. Likud-medlemmet Naveh har varslet han ønsker å «knekke kampånden» hos de streikende. Israelske leger har reagert på sjefens ordre og påpekt at dette er et brudd på legeløftet. Navehs ministerkollega Tzachi Hanegbi, hvis område er sivil sikkerhet, har uttalt at fangene gjerne må sulte seg til døde. Fengselsvesenet har sanksjonert streiken ved å inndra personlige gjenstander og nekte alle familiebesøk. På den palestinske menneskerettighetsgruppen Adameers kontor i Ramallah forsøker man å holde en oversikt over hvor mange palestinere som til enhver tid sitter i leire og fengsler. Gruppen mener at mer enn 650.000 palestinere har vært i israelsk forvaring siden 1967. I alt har rundt 25 prosent av den palestinske befolkningen på et eller annet tidspunkt sittet i «forvaring». Over gangen for Adameers kontor ligger senteret for torturofre. Der kan de fortelle at både fanger og deres besøkende familier utsettes for tortur og mishandling. Så mange som 40 prosent av fangene løslates med psykiske problemer. De forferdelige tilstandene i Israels fengsler og leire er med andre ord noe som rammer så godt som alle palestinere. Deri ligger også sprengkraften i den pågående sultestreiken. Kampen for bedre liggeunderlag, tannbørster og mer mat i israelske fengsler har forplantet seg til Tulkaram, Nablus, Ramallah og Gaza by. Den har fått gjenhør i Kairo og Amman. Og når de sultestreikende nå ber Norge om hjelp, bør den få gjenhør også her.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn