Da kommunismen falt ble lerretet svart. Der hvor man før hadde sett mesterverkene til Einsenstein, Tarkovsky og Dovzhenko kunne man nå se Godzilla vandre i ruinene etter den kalde krigen. Høsten 1998 hadde jeg den absurde opplevelsen å se tre hundre hviterussere klappe da helten i Godzilla, Dr Niko Tatopolous, i åpningsscenen vandret rundt i ruinene til Tsjernobyl. Europas verste miljøkatastrofe hadde plutselig blitt det fremste nasjonalsymbolet til tretten millioner glemte hviterussere. Siden den gang milevis med film rullet forbi, og det har vært flere forsøkt på å gjenreise den russiske filmens ære. Det mest spektakulære må være Nikita Mikhalkovs storfilm «Barberen fra Sibir» (1998) som ikke bare forsøkte å gjenreise den russiske films ære, men også det russiske tsar-riket. Men historien uteble, og historien lot seg ikke snurre tilbake.