Barneombudet og likestillingsombudet har i sommer revitalisert debatten om kontantstøtta. De anbefaler at staten heller bruker pengene til å sikre alle barn tilbud om plass i barnehage. Allerede i 2001 la Norsk Forskningsråd fram en evaluering av hvordan ordningen med kontantstøtta virker. Rapporten slo fast at: Det er ikke flere foreldre som er hjemme med sine barn, men de bruker kontantstøtten til å betale dagmammaen. Antall «hvite» dagmammaer har minsket. Den reelle kostnaden med å ha barn i barnehage har blitt fordoblet, fordi velger man å ha barn i barnehage må man betale for det samt at man går glipp av kontantstøtta. Det er ikke flere fedre som er hjemme med barna. Småbarnsforeldre vil heller ha flere barnehager enn kontantstøtte. Målet om at alle som ønsker det skal få tilbud om barnehageplass, er ennå ikke nådd, selv ikke for barn i kontantstøtte-alder. Småbarnsfamilier med innvandrerbakgrunn, og enslige mødre er de som bruker ordningen mest, blant annet fordi de ikke har råd til å betale barnehagen. Ordningen «låser» derfor disse gruppene fast til hjemmet og vanskeliggjør tilknytning til arbeidslivet. Kontantstøtta har allerede redusert arbeidsstokken med 4000 årsverk, samtidig som det mangler arbeidskraft i Norge.