Anton «förgrömmade unge» Svensson er kjødelig far til Emil fra gården Katthult i Småland. Allikevel vet vi jo alle at Alfred er det store mannlige forbildet til Astrids Lindgrens rakkerunge i Lönneberget. Astrid Lindgren har altså utstyrt Emil med to svært ulike farsfigurer. Av den ene får han sin «mössa», av den andre sin «bössa». Samhørigheten mellom Emil og Alfred når sitt høydepunkt når de tar et sent kveldsbad i boken «Nya hyss från Emil i Lönneberga», som utkom i 1966. Tegneren Björn Berg har fanget inn Alfred og Emil i julinatten. Månen lyser over innsjøen der de to svømmer rundt med vannliljer på alle kanter. Emil har kommet seg ut av snekkerboden via skorsteinen. Han trenger virkelig et bad. Ungkaren og spellemannen Alfred er sjeleglad for å slippe unna giftesjuke Lina. Men mest av alt så trives de så godt med hverandre. «? Du och jag, Alfred, sier Emil med hodet såvidt over vannet. Ja, du och jag, Emil, sier Alfred. Tror jag det!»Lindgren-biografen Vivi Edström viser i sin nye essaybok «Kvällsdoppet i Katthult. Essays om Astrid Lingren diktaren» hvor viktige far Svensson og Alfred er for dramaturgien i Emil-fortellingene. Far Svensson sørger for den ytre spenningen med sine forsøksvis strenge reaksjoner på sønnens rampestreker. Disse dramatiske høydepunktene toner gjerne ut i de forsonende møtene mellom Alfred og Emil. Kvällsdoppet i Kattult er også en nedkjølende renselse for leseren etter en dag full av spillopper. Vi sovner med det smilende minnet om Emil og Alfred på netthinnen. Alfred framstår som en mer moderne farsfigur enn den gjerrige Anton Svensson. Lindgren har mye moro med Svensson, som så gjerne vil være patriark. Isteden blir han av alle far til den verste bråkmakeren av dem alle. Samtidig sier forfatteren tydelig at også Anton elsker sønnen over alt på jorden. Han kjefter og smeller, men han er ikke langsint. Kanskje er det snarere slik at vennskapsforholdet mellom Emil og Alfred ikke kunne kommet i stand på samme måte om Alfred hade vært far til Emil? Anton må gjøre det enhver forelder er nødt til. Vi må bestemme og innimellom sanksjonere. Alfred slipper ansvaret og kan nøye seg med å lære Emil å ri og å tygge snus. En gang på syttitallet kritiserte Astrid Lindgren flere av sine kolleger for å demonisere de voksne og å idealisere barnet i sine barnebøker. Hun var opptatt av at barna hadde bruk for minst en god voksen omsorgsperson også i bøkene. Emil har flere. Også Ronja Røverdatter vokser opp med flere gode voksne rundt seg. Også her kommer røverfaren til kort når han med makt vil holde Ronja unna Birk fra den rivaliserende røverstammen. Det er tårene hans som omsider får henne tilbake til familien. Men så var det Pippi da, hvor får hun kraften sin fra? Du kan bli menneske, selv om du er et barn alene i et stort hus med en drøm om en far på en sydhavsøy, er det som Astrid Lindgren sier. Sommeren kommer ikke av seg sjøl. Det er du som skaper den, som Ida synger i sin sommervise.