Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Spaltisteriets uutholdelige letthet

Jeg er uføretrygdet – en av 300.000. Jeg trenger Klassekampen. Det er smått med medier som bryr seg med problemstillinger som ligner dem jeg møter i hverdagen. Samtidig kjenner jeg at det går en grense for hvor mye svada jeg orker å svelge sammen med den gode medisin. Jeg er hovedsakelig enig med Aslak Nore i kritikken av utviklingen av Morgenbladet. Jeg har hatt glede av noe det øvrige han har skrevet. Andre bidrag har vært innholdsmessig så håpløse at jeg knapt har trodd det jeg har sett. Jeg forventer selvfølgelig ikke å være enig med Nore eller andre av Klassekampens journalister i ett og alt. Jeg ser det heller ikke som et problem at Nore søker sin plass i verden. Det som må være av betydning i denne sammenheng er om Aslak Nore bidrar til å gjøre Klassekampen til det avisa skal være. Etter å ha lest Aslaks Nores kommentar 21. juni «Fotball sett bakfra» ? kjenner jeg kvalmen. Siden den nevnte kommentaren handler om fotball, er det på sin plass å medgi at Nore ikke kan noe for at det i noen tiår – parallelt med sterk kommersialisering av fotballidretten – har pågått en kampanje for å forsøke å gjøre noe så prosaisk som fotball til noe som markerer kulturelle skiller. Et i og for seg sympatisk forsøk på å oppjustere noe «folkelig» har i noen kretser for lengst vippet over til å bli et ekskluderende prosjekt.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?