Våren 1989 lagde og arrangerte Kvinnefronten i Stavanger og Sandnes en stor utstilling om dagligvareporno. Utstillingen hadde 10.000 besøkende i Stavanger. Våren var preget av møter og arrangementer samt aksjonen «Gjør Rogaland pornofritt» sammen med biskop og kirke. Stor suksess altså, og nå skulle utstillingen på turne. Turneen utviklet seg – noe overraskende – til et bikkjeslagsmål om politiske linjer. Disse ytret seg som for eller mot sladding, for eller mot samarbeid med kirke og biskoper, for eller mot Cupido og pornofilm for kvinner, for eller mot aksjoner mot bordeller. Uenighetene endte med brudd i Kvinnefronten og dannelsen av kvinnegruppa Ottar i 1991. Vi har lagt det bak oss, vi definerer ikke oss sjøl som utbrytergruppe av Kvinnefronten lengre. Vi har vår egen identitet, plattform og politikk. Mangt er likt det vi engang sprang ut fra, men mye skiller seg også fra det vi engang var. Når det er sagt: Mye historie og sjølforståelse ligger i disse årene med strid, sikkert både for Ottar og Kvinnefronten. Det burde sikkert vært oppsummert, kanskje til og med forsket på, men vi har ikke lenger behov for å diskutere snøen som falt i fjor. Men det blir vanskeligere når historia forsøksvis gjenfortelles av noen som ikke var med, og som fortolker etter eget forgodtbefinnende.