Økonomisk Rapports siste nummer inneholder en oversikt over den økonomiske utviklingen i landets hundre største selskaper. Konklusjonen er entydig: lønnsomheten er i kraftig vekst og mer og mer makt samles på færre og færre hender. For eksempel har både Telenor og DnB-Nor, som begge opererer i forbruksmarkedet, økt overskuddet betydelig, uten at dette har kommet forbrukerne til gode, stikk i strid med reklamebudskapet fra Konkurransetilsynet. Samlet sett bedret driftsresultatet seg med 23 prosent fra 2002 til 2003 for de 100 største bedriftene i Norge. Oljeselskapene, og spesielt Telenor, er blant de bedriftene som har økt overskuddet mest. Driftsmarginen, det vil si (drifts)overskuddets andel av omsetningen, økte til nær 14 prosent i 2003, opp fra 12 prosent i 2002. Den viktigste årsaken til den forbedrete lønnsomheten for eierne er kostnadskutt, «effektivisering» og oppsigelser av ansatte. Produktivitetsveksten i Norge er også en av de sterkeste i hele den vestlige verden. Flere forskjellige analyser i det siste viser at situasjonen for norsk næringsliv og økonomi er relativt god. Dette står i skarp kontrast til den svartmalingen arbeidsgivere og eiere tyr til under tariffoppgjør og dragkampene rundt statsbudsjettet. Da argumenteres det med at bedriftene ikke tåler lønnsøkninger, og at næringslivet må ha betydelige skattelettelser for ikke å sakke akterut i konkurransen. Når så annen statistikk viser at toppledere og eiere tar ut mer av bedriftene enn noen sinne, er det en illustrasjon på at overklassen langt på vei har lyktes i sitt nyliberale strev for å svekke de sosiale ordningene og skaffe seg større kontroll over samfunnets verdier. Det er derfor ingen grunn for fagforeninger og andre sosiale bevegelser til å la seg tukte av høyresidas og overklassens retorikk om det kontinuerlige behovet for å svekke de sosiale ordningene og la markedet overta. All tilgjengelig statistikk viser at det er større rom enn på lenge for å satse på offensive reformer som kommer det store flertallet til gode.