På teppet

Teppet

Ord deling

– Her om dagen skreiv dere «da du trodde det ikke kunne bli verre» og kom med en skikkelig grisete ord deling, erindrer Lars.

– «Ny Stekt Pizza», ja, stemmer det, bekrefter vi.

– Vel, det kan faktisk bli enda verre.

– Det mener du ikke?– Ånei? Ta denna: «FAR'S DAG'S TIL BUD».

– Aj aj aj. Den har i tillegg feil bruk av s-en i genitiv.

– Ikke sant. Den ruler, ass. Så'n utafor ei klessjappe her, sier Lars, og greier ikke helt å skjule skadefryden. Og strengt tatt er vi skjønt enige. Livet ville blitt litt fattigere uten ord delingene.Fotballprat«Og Arsenal har nå masser av tid til å diktere de siste sekundene,» sa Peter Jones.Slips sprer sykdom«Slipset er ikke bare ubehagelig, det sprer også smitte, ifølge en ny undersøkelse i USA. Undersøkelsen viser at nesten halvparten av [legenes slips] inneholder diverse bakterier som kan smitte omgivelsene,» skriver Dagens Næringsliv.Flere enn oss som er spente på reaksjonene blant avisens dresskledde lesere?

Irak

USA er redde for at Irak atter vil utvikle seg til en røverstat om de reiser hjem for tidlig.

Vel, nå har de i det minste forsikret seg om at landet ikke er en røverstat med masseødeleggelsesvåpen.Sitert I«I would give myself a C in every movie I've ever been in.»Tom Hanks vurderer sine evner som skuespiller.Sitert II«I sent American troops to Iraq to make its people free, not to make them American.»Så fikk president Bush oppklart dét.

Teppet

Ut av Irak

Bjørgulv Braanen

Tirsdag kveld fortalte utenriksminister Jan Petersen på NRK Standpunkt hvor viktig det er for Norge å støtte okkupasjonsmakten i Irak med et titalls stabsoffiserer. Hans begrunnelse var at alt annet ville være fullstendig uansvarlig i forhold til oppgaven med å «stabilisere» situasjonen i Irak. Det Jan Petersen dermed unnlater å nevne er at Norge på denne måten deltar i og gir legitimitet til en folkerettsstridig okkupasjon - en okkupasjon som i dag er den helt avgjørende årsaken til uroen, krigshandlingene og den manglende «stabiliteten» i landet. Derfor finnes det ingen vei til fred og demokrati i Irak uten en betingelsesløs amerikansk kapitulasjon.

Som Klassekampens spaltist Ebba Haslund presist påpekte i programmet, er okkupasjonen av Irak mer brutal enn den tyske okkupasjonen av Norge i perioden 1940 til 1945. Og løsningen var da, som nå, ikke å få inn flere lands militære styrker for å «stabilisere» situasjonen og understøtte den tyske okkupasjonen. Løsningen lå ene og alene i en betingelsesløs tysk kapitulasjon. Av en eller annen grunn vekker denne typen sammenligninger ofte reaksjoner. Det må bunne i en holdning om at irakere er en helt annen type mennesker enn oss - mennesker som ikke bryr seg om de lever under et brutalt okkupasjonsregime eller ikke. Men virkeligheten i Irak viser at de fleste irakere føler det like uutholdelig å være under fremmed militærstyre som andre i en tilsvarende situasjon gjør - og som de fleste nordmenn gjorde under krigen.

Når Norge nå har valgt å fortsette sin støtte til okkupasjonen av Irak, har vi også mistet den siste muligheten til å legge press på USA. Andre land, som Tyskland og Frankrike, har klokelig valgt ikke å bidra med soldater til den amerikanske okkupasjonshæren. Det er bare ved resolutt å avvise legitimiteten i den amerikanske okkupasjonen det er mulig å presse USA til å kapitulere. En slik kapitulasjon vil på sin side åpne veien for et legitimt irakisk styre, og et eventuelt FN-engasjement som er uavhengig av den brutale okkupasjonsmakten.

Bjørgulv Braanen

Brøgger mot hevn og ragnarok

Janne Aass

I barndommen hadde vi Pippi som forbilde. Hun gikk i både grønne og røde strømper med et utpreget fravær av prinsessekompleks, og fortalte oss at vi kunne sjokkere hvem vi ville og spise kaker med begge hender.

Ettersom man selv ble eldre, mens Pippi forble like ung, dukket heldigvis den danske forfatteren Suzanne Brøgger opp på 70-tallet med sine essays og romaner og ga oss lov til å fare rundt på sopelime med rosemalte pupper og elske hvem og hva vi fant. Vi har møtt henne under Sigrid Undset-dagene på Lillehammer til en samtale på Bjerke Gård, et stille punkt midt i en tornado av gjøremål som følger en travel kvinne.

I samtale med Suzanne Brøgger havner vi fort i refleksjoner over verdens allmenne tilstand. Hun forteller at hun har tro på foreningen av Europas mangfoldighet, at fremmedfrykt og angst fører til nasjonalisme, og at om man ikke tror på en utopi så får man Auschwitz. Vi kaster oss over problemet med USAs selvtilstrekkelige arroganse.

- Når USA først engasjerer seg skulle man tro det var litt flere tanker bak det de foretok seg - de har jo fantastiske universiteter. Jeg tenker på en bok av Bob Woodward, som i intervjuer med Bush får vite at junior overhodet ikke prater med senior, en erfaren Irak-kriger, og den eneste forklaringen jeg kan se er en gresk Ødipaltragedie - en sønn som ikke kan tale med sin far. Han sier at han kun taler med sin virkelige far, hvilket vil si Gud. Og det kan man sammenligne med et alkoholisk vanvidd, ikke sant?

- Han er jo tørrlagt alkoholiker.

- Ja, og en gang alkoholiker alltid alkoholiker, det sier man på Anonyme alkoholikere, og så har han disse samtalene med Vår herre om hvordan han skal styre verden.

- Her kan det bli ragnarok.

- Ja, ikke sant, og aksen til Bush og Sharon som har eliminert den palestinske staten kommer til å få katastrofale konsekvenser. De holder jo ikke opp med å være palestinere. Og hatet bare gror og gror.

- Vi er i krig

- Det var kommet en rapport om den arabiske regionen som konkluderte med at situasjonen i de arabiske landene var så deprimerende at over halvparten av alle unge mennesker ønsket å emigrere. Det var intet arbeid, ingen framtidsmuligheter, og derfor var en framherskende holdning blant de arabiske intellektuelle at amerikanerne gjerne måtte gripe inn. Bare for at det skulle skje noe, hva som helst, ikke sant, som kunne forandre en helt stillestående region. Men det gikk ikke lang tid før man forsto at USAs inngripen bare var delirium fordi de verken hadde noen agenda eller intelligens. I siste melding fra Osama Bin Laden loves det hevn over de landene som ikke trekker ut sine tropper, og slik kan det lett oppstå ragnarok også hos oss. Det er hevn og gjengjeldelse, og det forteller at vi er i krig.

- Kanskje det hjelper med bønn?

Brøgger ler.

- Bønn alene er nok ikke nok. Vi blir nødt til å bruke intellektet og handlingens vei.

Åndelig forankring

- Det er klart at et individ som tror på kjærlighet mellom mennesker som det viktigste vil få et annet liv og påvirke verden annerledes enn den som tror verden er kald og tom - som er seg selv nærmest og tenker til helvete med de andre. Det er utrolig hvor mange bevisstheter som eksisterer side om side. Det er viktig å skolere barna, og der er vi tilbake ved «Fri oss fra kjærligheten» og den prisen vi betaler for kvinnens frigjøring. Før var hun til stede som det grunnleggende, i dag har vi som foreldre skubbet hele ansvaret over på skolen, men lærerne kan ikke ivareta oppgaven det er å være oppdragende foreldre.

Hun forteller at det er kommet en rapport som viser at danske skolebarn er gode til å være demokratiske, at de er frimodige og glade for å gå på skolen, men femten prosent er analfabeter når de går ut.

- Det er et uløst problem omkring, kvinner samfunn og familie.

- Dobbeltrolle og tidsklemme?

- Man burde ikke tenke på problemene som kjønnsrelatert, men si at hver voksen må finne sin mannlige og kvinnelige balanse, og så på menneskelig vis dele oppgavene. Jeg synes det er for tidlig å si at nå må alle kvinner gå på husholdningsskole, he-he, men det er faktisk mange unge kvinner som vil det i dag. Min mor holdt på å dø da hun ble sent på husholdningskole, og følte at det hadde ødelagt hele hennes liv. Det er et motsatt opprør som gjør at mange i dag vil inn.

Kjærligheten

- Evig eies kun det tapte.

- Ja, selv om de har happy ending. Men kristendommen er jo den religionen som setter kjærligheten høyest: Vi kan gå tilbake til kjetterne i middelalderen og deres opprør mot romerkirken, trubadurdiktningen, fundamentet for kjærlighetsdiktningen. Tidlig hadde man jo med Salomos høysang, og de diskuterte om den fikk være med i Bibelen eller om den var for sensuell, før de kom fram til at den kan jo tolkes symbolsk, he-he, så fikk den komme med. Kjærlighet og lidelse er forbundet, for der hvor man åpner seg er man sårbar, og da opplever man tap som så veldig ... Det er ikke alle kulturer som ser på vår form for kjærlighetsform som ønskverdig. Selvfølgelig forelsker mennesker seg i alle kulturer, men mange steder har det nærmest vært betraktet som en sykdom, noe man kommer over, men ikke noe man dyrker.

Og med disse ordene, inn og ut av temaer uten begynnelse og slutt, men med refleksjoner over livets flyt og mange paradokser, som Brøggers essays og romaner, tar vi farvel.

Janne Aass