Har du ennå ikke utviklet paranoia, er det en fare for at du gjør det i løpet av de neste linjene. Kameraene er overalt. Se om du klarer å telle dem en hel dag. Da jeg sist var på den lokale Rema-butikken telte jeg sju overvåkingskameraer. Antakeligvis er det flere. Jeg undersøkte ikke alle hylleradene. Det ble jeg for sint til. Så sint at jeg skar grimaser og viste fingeren til alle de sju kameraene. Bare for å bli tomatrød da jeg kom til kassa. Der sto det en kjekk ekspeditør og smilte overbærende til meg. Ikke vet jeg om han hadde sett grimasene mine, men ved siden av han kunne jeg skimte en flat dataskjerm med 16 høyoppløselige fargebilder fra forskjellige kroker og kriker av butikken. Utendørs i Oslo sentrum finnes det 50.000 overvåkingskameraer. Foregangslandet er Storbritannia med anslagsvis 800 overvåkingsprogrammer med til sammen 300.000 kameraer. Storbritannia har også erfaring med radiomerking av kriminelle, og i fjor høst fikk vi vite at den britiske regjeringen var i dialog med sikkerhetsselskaper for å prøve ut radiomerking av asylsøkere. En internasjonal avtale, som kun mangler ratifisering fra USA for å bli innført, åpner for utvidet internettovervåking. Dersom den går gjennom, kan internettleverandører i de 32 landene som avtalen omfatter, bli pålagt å overvåke alle bevegelser kundene deres gjør på internett. Reiser du fra en flyplass i Tyskland risikerer du å måtte avgi fingeravtrykk og scanne øyet ditt, i stedet for å vise pass. Aller siste mote på overvåkingsfronten finner vi i motebransjen, hvor blant annet Benneton produserer klær med radiobrikker så små som riskorn. Når du kommer inn i butikken vil betjeningen lett kunne registrere at du har et radiomerket plagg. Da kan de gi rabatter til trofaste kunder, eller stoppe en som har på seg et stjålet plagg. Men radiobrikken kan også avleses med sensitivt utstyr på lengre avstand, slik at enkeltmennesker kan spores og deres bevegelser i det offentlig rom kartlegges.