La oss hive oss ut på dypt vann med det samme. Det er de helt store spørsmålene vi skal drøfte. Kan vi være optimister på vegne av verden i dag, Thomas Hylland Eriksen?– Det finnes mange gode grunner til å være pessimist i våre dager. Ikke minst den militære situasjonen, der verdens eneste supermakt ikke lenger bare er ubehagelig, men blir mer og mer uhyggelig. Ideologisk har vi de siste femten årene stått igjen med to ideologiske alternativer: En global markedsliberalisme uten hjerte, og en nasjonalisme uten hjerne, og ingen av delene kan være særlig forlokkende for sosialister og liberalere. Samtidig framstår motbevegelsene foreløbig ikke som troverdige.I gårsdagens utgave av Klassekampen snakket forsker og kulturkritiker Nina Witoszek om motivene for konferansen «Humanism for the 21st Century: Perspectives East and West» som arrangeres i Oslo i begynnelsen av juni, der Hylland Eriksen er blant deltakerne. Men temaet er slett ikke uttømt. For kanskje er det et forhold mellom det humanistiske opplysningsidealet vestlige rettsstater og internasjonale organisasjoner er basert på, og det totale barbariet som den siste tiden har kommet så tydelig til uttrykk i verdens medier. Hylland Eriksen har alltid vært relativ optimist:– Jeg mener fortsatt at dette kan gå bra. Husk at vi bare hører om det som er galt, og aldri om det som er bra. På et globalt nivå kan vi se på tilfellene Kina og India. Hvis vi fastholder en humanistisk tanke om at alle mennesker er like mye verdt, og det må vi jo, er det helt avgjørende hva som skjer i disse to landene, som rommer nesten 40 prosent av verdens befolkning. Og ja, i India er det ikke vanskelig å få øye på skyggesidene av den globale kapitalismen. Likevel har landet et velfungerende demokrati med en mangfoldig offentlig debatt, og 49,5 prosent lavkastefolk kvotert inn i offentlige stillinger. Det er det ikke mange som vet.