Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Borgerplikt

Åse Brandvold
  • Ja, nå er det skjedd. Du er blitt voksen. Det var lenge siden du begynte å bli voksen. Nå begynner du å bli voksen, sa mamma til deg da du fikk mensen og da du sto til konfirmasjon og da du flyttet hjemmefra. Nå begynner vi å bli voksne, sa bestevenninnen din til deg da dere syntes det var morsommere å bli på festen enn å gå på byen. Du syntes det var litt voksent å betale dine første regninger, få din første lønnsslipp, skrive under husleiekontrakt. Men det er ingenting mot det du har gjort nå: Nå har du nemlig levert selvangivelse. Ikke billig-løsningen, gå inn på internett, taste en kode og trykke OK. Nei, du har gått inn i materien sjøl. Du har sjølmeldt deg på gamlemåten. Du har fylt ut næringsoppgave, beregnet inntekt, regnet ut formue og jobbet deg igjennom uttallige problemstillinger: Gjør jeg et liberalt arbeid? Hvor mye er verdien av mitt løsøre? Hvilke merkostnader er fradragsberettighet? Har jeg verdier i saldogruppe a, b eller c? Dette er frilanserens ufrie øyeblikk. For ikke å si timer. Du satte deg ned klokka 19 og nå er klokka passert midnatt. Hvem skal du fakturere? Det er litt som å gå til doktoren. En gang om året bør du ta en sjekk og svare på en del spørsmål og noen ganger er det pinlig, andre ganger bare vanskelig å huske, og du føler deg teit og blottlagt og så må du kle av deg. Litt sånn er det. Skatteetaten spør og graver. De vil vite absolutt alt. Og du vet at det bare er jobben deres, at det er godt ment og til alles beste. Opplysningene må fram og du er nervøs for at du ikke finner dem, og at skatteetaten skal finne det ut. Du regner på det samme stykket om og om igjen, fordi du er redd for å gjøre feil. Du husker de mattetimene på videregående hvor dere hadde bedriftsøkonomi. Du syntes det var skummelt, fordi det var altfor realistisk. Selv de som var dårlige i matte resonnerte seg fram til et cirka-svar ut ifra rent næringsvett, men du bommet fort med en null uten å skjønne at resultatet ble helt galt. Den abstrakte matten som algebra og brøk gikk bra. Det var den realistiske matten som gjorde deg nervøs. Kanskje det rett og slett var frykten for å måtte forholde seg til den? Frykten for å bli voksen? Men nå har du overvunnet frykten. Du er blitt voksen. Du har gjort opp regnskap, gjort borgerplikta di. Du tok det som en kveldstur. Stakk innom likningskontoret på Tøyen, slapp konvolutten kjekt nedi sprekken. Akkurat som du husker mamma og pappa gjorde det da du var liten hver gang det var valg eller når det var sjølmeldingstid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent