Island feirer i år både hundreårsdag og 60-årsdag for sin selvstendighet. Island fikk hjemmestyre fra Danmark i 1904 og den selvstendige republikken ble opprettet i 1944. Historisk er det sterke bånd mellom Norge og Island. Øya ble befolket fra Norge i den såkalte landnåmstiden på slutten av 800-tallet, og den islandske diktningen – Eddadikt, skaldedikt, Snorres kongesagaer og ættesagaene – har gitt oss rike kunnskaper, også om norsk historie. Fra 1262 ble islendingene underlagt den norske kongen og fulgte med Norge inn i unionen med Danmark på 1300-tallet. Helt fram til den selvstendige republikken Island ble opprettet i 1944, lå Island under den danske kronen, om enn i perioder svært løselig. Da Island fikk hjemmestyre i 1904 var det et av Europas fattigste land, og det bodde bare 70.000 mennesker på øya. Som følge av mekanisering av fisket, tilførsel av investeringskapital – en ny bank ble opprettet i 1904 – og endring av lovgivningen, økte befolkningen kraftig i forrige århundre. Island har i dag 290.000 innbyggere, en firedobling i forhold til for hundre år siden. Øyriket regnes nå blant de rikeste landene i den vestlige verden, og landet har svært liten arbeidsløshet. I Norden er det bare Norge som har høyere BNP per innbygger. Fremdeles er fiskeriene den viktigste inntektskilden, to tredjedeler av eksporten er fisk og fiskeprodukter. De nordiske landene har endt opp med forskjellige utenrikspolitisk tilknytning. Finland og Sverige er ikke med i Nato, mens Island og Norge har valgt å stå utenfor EU. Likevel er det en sterk følelse av samhørighet mellom de nordiske landene. I år har Island formannskapet i Nordisk Råd, og statsminister Davíð Oddsson har signalisert at landet vil benytte anledningen til å styrke det vest-nordiske samarbeidet, etter en periode der forholdet til Baltikum har stått i sentrum. Vi håper derfor jubileumsåret kan bety innledningen til en periode med større kontakt og samarbeid med øyfolket i vest.