Jeg har med stigende undring fulgt ammedebatten som har pågått her i avisa en stund. For meg betyr likestilling å gjøre slutt på at mannen betraktes som norm og at kvinnen defineres utfra ham, som avvik. Noe det finnes mange eksempler på i dag, blant annet i organiseringen av arbeidslivet, i utformingen av pensjonssystemet og i språket vårt. At kvinner som kaller seg feminister gjør slike aggressive utfall mot noe så opplagt feminint som amming virker derfor ulogisk for meg. Hva er det som provoserer dem så voldsomt ved at de har bryster som produserer melk? At mennene ikke har det? Slik de argumenterer arbeider de for å opprettholde dagens ordning med mannen som norm, og den fødende og ammende kvinnen som avviket.