Verden er stilt på hodet i Storbritannia etter framleggelsen av lord Huttons rapport. Mens BBC blir sablet ned etter alle kunstens regler, blir den britiske regjeringen frifunnet på alle punkter. Men siste ord er neppe sagt. Greg Dyke, BBCs toppsjef, som trakk seg etter lord Huttons rapport, karakteriserer rapporten som «utrolig ensidig», mens BBC-journalisten Andrew Gilligan mener Lord Hutton har sett bort fra «et Matterhorn» av dokumenter. Både Dyke og Gilligan aksepterer deler av kritikken mot BBC, men finner det urimelig at regjeringen på alle punkter går fri. Greg Dyke hevder at Lord Hutton helt feilaktig har slått fast at loven ikke tillater BBC å kringkaste en sak om David Kellys bekymringer for sannhetsgehalten i saksmappen som dannet grunnlaget for beslutningen om å gå til krig mot Irak. Den tidligere BBC-sjefen sier at det vil få svært alvorlige følger for kringkastingsselskaper og for avisjournalistikken hvis Lord Huttons tolkning skulle bli stående. Gilligan sier at ingen som deltok og lyttet til alle bevisene under høringen, kan være i tvil om at noen i regjeringen, embetsverket eller forsvarsdepartementet, og i særlig grad Blairs kommunikasjonsdirektør Alastair Campell, fortjener kritikk. Journalisten står også fast på hovedinnholdet i avsløringene. Også David Kellys familie er misfornøyd med rapporten, fordi Hutton ikke har akseptert familiens argumenter om at Kellys navn ikke burde ha blitt utlevert til pressen. Lord Huttons rapport er et altfor åpenbart forsøk på å frikjenne Tony Blair på et altfor tynt juridisk og saklig grunnlag. Det er og blir en farse når Blair – som overfor det britiske folk hevdet at Saddam Hussein hadde kapasitet til å ta i bruk masseødeleggelsesvåpen i løpet av 45 minutter – kan hevde at han og hans våpendragere hele tiden fortalte sannheten. Alle med bare et overfladisk innsikt i saksforholdene, visste jo at Blairs påstander var løgn. Formodentlig også Blair selv.