Jeg blir svært provosert av å lese at Tove Stangnes kommenterer at det ikke blir aktuelt å røre ved den offentlige tjenestepensjonen. Den er i dag 66 prosent av bruttolønn, mens private ansatte får omlag 50 prosent av bruttolønn utbetalt i pensjon. Tove Stangnes er nok som nestleder av Fagforbundet sikkert forpliktet til å forsvare egne medlemmers ve og vel. Likevel har Tove Stangnes her uttalt seg svært egoistisk, kortsiktig og uprofesjonelt. At 66 prosent er et opptjent gode og at man selvfølgelig har lyst til å bevare denne ordningen skal jeg være den første til å skrive under på. Men ser vi saken i et videre perspektiv, befinner hele Europa seg i en demografisk forskyvning der antall pensjonister i forhold til den sysselsatte delen av befolkningen vil øke voldsomt. Sannheten er at vi i fremtiden ikke vil ha råd til å kunne fortsette med dagens pensjonsordninger. Dette faktum er ingen sannhet vi liker, men vi må se den i øynene. Pensjonskommisjonens forslag er egentlig ikke radikale nok, tiltakene dekker ikke opp mer enn cirka halvparten av det fremtidige underskuddet i pensjonsforpliktelsene. Den beste medisin for å sikre fremtidige pensjoner heter økonomisk vekst. Landet trenger som Gerd Liv Valla nettopp uttalte, flere arbeidsplasser, men disse må skapes. Det er økonomiske verdier som må skapes, gjennom innovasjon, ideer, initiativ og forskning. Å nekte plent å være med på å redusere en så gullkantet pensjonsordning som offentlig tjenestepensjon er fullstendig usolidarisk overfor oss unge som skal betale pensjonene til dagens 50-åringer. Det er en demonstrasjon av en kynisk og svært kortsiktig egeninteresse. Det er som sagt vi unge som skal bære den fremtidige pensjonsbyrden. Den demografiske endringen i befolkningen er et fenomen ingen kan lastes for, men det er en utvikling vi allerede er inne i. Den rammer oss alle, og det nytter ikke i den sammenheng å barrikadere seg for å beskytte egne interesser – det er å fornekte de sanne realiteter. I ekte solidarisk ånd utfordrer jeg Stangnes og andre fagforeningsmennesker til å gå inn for at gamle, unge og middelaldrende går sammen om å bære den store byrden som aldringen i befolkningen faktisk innebærer.