Konsert med Jim Stärk og Magnet på Rockefeller i Mariboesgate, torsdag kveld, og det begynte med dårlig oppførsel, for da vi kom var Jim Stärk allerede godt i gang, og vi måtte krangle oss framover et aldeles tettpakka gulv, vi skumpa hit, vi skumpa dit, og ingen likte oss, men ingen sa noe, og jeg sølte vann på dressjakka di, men faen, det gjorde ingenting, og lysene slo ned, og lysene slo opp, og plutselig satt Magnet der, med en elgitar i fanget, og fløt som en Jeff Buckley, og stakk som en Nick Drake, å, nei, nei, nei, hviska du, ikke begynn med de navnene nå, vi gidder ikke det i kveld, vi gidder ikke ligner på leiken, og det er greit, så gidder vi ikke – og bak Magnet, bak bandet, begynner bildene å rulle, på et gedigent lerrett begynner bildene å rulle, bilder fra New York, skyskrapere og bakgater, Bowery, Great Jones Street, You said you'd die for me, So why can't you live for me