Fellesforbundet, som blant annet organiserer folk i verkstedindustrien og bygningsbransjen, avsluttet i går sitt ukelange landsmøte. En rekke sentrale saker for norsk fagbevegelse var oppe til vedtak. Ikke minst spiller Fellesforbundet nå en viktig rolle i kampen for å hindre en brutalisering av arbeidslivet. Et landsmøte i Fellesforbundet gir et inntrykk av den sentrale rollen fagbevegelsen spiller i kampen for et samfunn basert på likeverd og solidaritet. Det er også en levende bekreftelse på at postmoderne ideer om at klassene, og spesielt arbeiderklassen, ikke finnes, har relativt lite med virkeligheten å gjøre. Utfordringen er i stedet å knytte enda sterkere bånd mellom den politiske venstresida, nye sosiale bevegelser og fagbevegelsen. Det er når disse kreftene går sammen i en bred bevegelse, det blir mulig å drive gjennom politiske endringer. Arbeiderpartiet står sterkt i Fellesforbundet. Den nyvalgte nestlederen og «arveprinsen» i forbundet, Arve Bakke, står trygt plassert i partiets sentrum. Med en bakgrunn som fylkesleder i Møre og Romsdal i tolv år representerer han selve grunnfjellet i partiet. På noen områder representerer dette sjiktet en slags «høyrelinje» i fagbevegelsen. Mange av dem er positive til EU og motstandere av at Ap skal inngå i et formalisert samarbeid med Senterpartiet og SV. Likevel vil de i andre sammenhenger være en bremsekloss mot nyliberalismen, ikke minst innad i Arbeiderpartiet. Skepsisen i deler av Fellesforbundets ledelse mot et formalisert samarbeid med SV bør også være et varsku for Kristin Halvorsen. Selv om den skyldes innbitt Ap-lojalitet, bidrar også SVs manglende industri- og næringspolitikk til mistroen. Ellers kan kanskje valget av RV-eren Halvor Langseth som ny forbundssekretær fra 2005, være et uttrykk for at toppledelsen i Fellesforbundet er i ferd med å fjerne seg fra den foreldete ideen om at arbeiderbevegelsen er synonymt med Arbeiderpartiet.