Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Stemmer ja til EU i morgen

Den siste meningsmålingen viser nå at 71 prosent av esterne kan komme til å si ja til Unionen. Det er en framgang for ja-sida siden i sommer. Fra mai til juni gikk nei-sida fram fra 39 til 44 prosent i meningsmålingen til EUs informasjonskontor i Tallinn. Ja-sida falt fra 55 til 48 prosent. Samtidig gikk landets største parti, det borgerlige Senterpartiet, som har en oppslutning blant vel en tredel av velgerne, ut og anbefalte folk å stemme nei.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Vil skjerpe reglene

Kristin Haug

Statoil ble i går tvunget til å stoppe den omstridte konsulentavtalen til 115 millioner kroner med firmaet Horton Investements i London. Avtalen med selskapet som skulle gi Statoil råd om forretningsdrift i Iran ble sagt opp med umiddelbar virkning. Bakgrunnen er at en av rådgiverne Horton brukte var iraneren Mehdi Hasnemi Rafsanjani, som er sønn av den tidligere iranske presidenten Rafsanjani, og ansatt i det statlig iranske oljeselskapet Nioc. Nioc er Statoils partner i verdens største gassfelt South Pars. De siste dagene har Økokrim besøkt Statoils lokaler i Stavanger, selskapet er under etterforskning for korrupsjon og selskapets direktør for internasjonal virksomhet innenfor undersøkelse og produksjon, Richard J. Hubbard, er sparket.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Gråtkvalt

Espen Stueland

Lars Saabye Christensen (dikt) og Torunn Myrann (kjeramiske kunstverk)«Sanger & steiner»Cappelen, 78 siderLars Saabye Christensens nye diktsamling, «Sanger & steiner», er ikke under noen omstendighet en bok jeg kan anbefale. Det er en bok som uhemmet bader seg i sentimentalitet og nostalgiske følelser gjennom sitt manisk gjentatte «jeg husker –». Det poetiske jeg minnes stemninger og episoder fra barndommen, små og store erkjennelser, nesten-erkjennelser, som når han forteller om den gangen han «uten å vite det [forsto]/ at barndommen omsider var/ forbi». Det er slapt og tamt. Selv vurdert som nostalgiprosa duger dette ikke. Etterrasjonaliseringer slår inn og skaper bulker. Jeget hevder at han ønsker å gjøre «alt dette [?] rett igjen// ved å huske det». Dét kunne vært utgangspunkt for en interessant refleksjon om hukommelse, men noe sånt har ikke Christensen språk for. Istedet hengir han seg til besvergende frammaning.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn