Lars Saabye Christensen (dikt) og Torunn Myrann (kjeramiske kunstverk)«Sanger & steiner»Cappelen, 78 siderLars Saabye Christensens nye diktsamling, «Sanger & steiner», er ikke under noen omstendighet en bok jeg kan anbefale. Det er en bok som uhemmet bader seg i sentimentalitet og nostalgiske følelser gjennom sitt manisk gjentatte «jeg husker –». Det poetiske jeg minnes stemninger og episoder fra barndommen, små og store erkjennelser, nesten-erkjennelser, som når han forteller om den gangen han «uten å vite det [forsto]/ at barndommen omsider var/ forbi». Det er slapt og tamt. Selv vurdert som nostalgiprosa duger dette ikke. Etterrasjonaliseringer slår inn og skaper bulker. Jeget hevder at han ønsker å gjøre «alt dette [?] rett igjen// ved å huske det». Dét kunne vært utgangspunkt for en interessant refleksjon om hukommelse, men noe sånt har ikke Christensen språk for. Istedet hengir han seg til besvergende frammaning.