Noen snakker som rasister i mine ører, men kanskje er det mine ører det er noe galt med. Det kan være mine ører og mine øyne er skånet for opplevelser av den typen som min venn har vært igjennom. Venn og venn Fru Blom, vi har i alle fall med hverandre å gjøre her på jobben, og så har han så mange historier på lager at jeg velger å lytte som en venn, og ikke avvise – som jeg ville gjort med en eller annen dum rasist. «Jeg tåler ikke disse muschlimene.» Sånt skal man selvfølgelig være litt forsiktig med å si på en arbeidsplass der det står oppslag på inngangsdøra om at dette er rasismefri sone. Men hvis vi i en femminutter stiller oss utafor inngangsdøra, der både sensommersola og uteaskebegeret byr på muligheter, så må det vel gå an å snakke fritt?
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Sosialdemokratenes fallitt
Etter min oppfatning deler kommunistene og de revolusjonære skjebnefellesskap med sosialdemokratene. Også vårt prosjekt har spilt fallitt.
Det er en historiens ironi over at revolusjonære og kommunister nå deltar i en innbitt kamp for å forsvare den norske velferdsstaten og arbeiderklassens rettigheter mot angrepene fra den politiske høyreside. Under ml-bevegelsens storhetstid på slutten av 1970-tallet levnet vi ikke den sosialdemokratiske velferdsstaten mye ære. I ettertid er det lettere å se at sosialdemokratiet i Norden etterlot seg et svært vellykket prosjekt i løpet av det forrige århundret målt i velstandsutvikling for de brede masser. Motsatt endte sosialismen i Øst-Europa som en gigantisk katastrofe. Det hadde neppe blitt annerledes i Norge om NKP hadde fått statsmakta etter krigen. Samtidig har sosialdemokratenes suksess en stygg bakside. De legitimerte kapitalismens utbytting av det arbeidende folket og var villige til å bruke rå makt for å forsvare denne utbyttinga.