Det er en historiens ironi over at revolusjonære og kommunister nå deltar i en innbitt kamp for å forsvare den norske velferdsstaten og arbeiderklassens rettigheter mot angrepene fra den politiske høyreside. Under ml-bevegelsens storhetstid på slutten av 1970-tallet levnet vi ikke den sosialdemokratiske velferdsstaten mye ære. I ettertid er det lettere å se at sosialdemokratiet i Norden etterlot seg et svært vellykket prosjekt i løpet av det forrige århundret målt i velstandsutvikling for de brede masser. Motsatt endte sosialismen i Øst-Europa som en gigantisk katastrofe. Det hadde neppe blitt annerledes i Norge om NKP hadde fått statsmakta etter krigen. Samtidig har sosialdemokratenes suksess en stygg bakside. De legitimerte kapitalismens utbytting av det arbeidende folket og var villige til å bruke rå makt for å forsvare denne utbyttinga.