* Avsløringene av løgnen som president George W. Bush og Storbritannias statsminister Tony Blair serverte i sine forsøk på å få FN til å stille seg bak krigen mot Irak, er ikke en politisk lek eller en katt-og-mus-jakt på hvem som sa eller visste hva, hvor og når. Løgnene griper rett inn i den internasjonale folkeretten. Det står med andre ord om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Det vil USAs og Storbritannias vestlige allierte helst se bort fra. Det sto klart lenge før USA og Storbritannia gikk til krig at den etterretningen som ble lagt fram for FNs sikkerhetsråd, Kongressen og Underhuset var falsk. «Bevisene» for Iraks masseødeleggelsesvåpen var plukket fra hverandre, punkt for punkt. Nå ruller avsløringene om hvordan «bevisene» ble plantet og kanalisert mellom de ulike instansene på kryss og tvers over Atlanteren. Avsløringene har utløst politiske slag i Washington og London. Men de angår langt flere. I ettertid har USAs viseforsvarsminister Paul D. Wolfowitz hevdet at Iraks masseødeleggelsesvåpen ble valgt som påskudd for å starte krigen. Det handlet om olje, innrømmer Wolfowitz. Ikke mindre avslørende er svaret som USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld gir når han blir spurt om hvorfor USA ikke er i stand til å finne Saddam Husseins masseødeleggelsesvåpen som truet med å ødelegge en hel verden: Kanskje de ble ødelagt før krigen, svarer Rumsfeld. Svaret innebærer et brudd med FN-resolusjon 1441 som USAs allierte, inkludert Norge, hele tiden tydde til. Avsløringene som nå blir rullet opp, må derfor lede til krav om internasjonale konsekvenser overfor USA ved president Bush, og Storbritannia ved statsminster Blair som krigsforbrytere.